I februar kom båten MS Skarholmen i Bø over store mengder makrellstørje utenfor Straumsjøen i Bø.

At en båt har observert makrellstørje så langt nord i februar, er historisk. Forsker Leif Nøttestad ved Havforskningsinstituttet, sier til VOL at de per i dag ikke har bekreftende informasjon om at det er ekstra store forekomster av makrellstørje så langt nord. Men han understreker det er mye som tyder på at makrellstørjeforekomsten vil øke i både norske farvann generelt og i Vesterålen i årene som kommer.

- Det MS Skarholmen opplevde i februar er unikt. Vi har ingen bekreftende informasjon om at det er mye størje og om den er der ennå. Samtidig fikk vi bekreftet at makrellstørjen faktisk kan beite midt på vinteren i nordnorske farvann. Det er historisk nytt, slår han fast.

- Enorme avstander

Med utgangspunkt i denne oppdagelsen, tror Nøttestad det er gode muligheter for at vestnorske og nordnorske farvann vil se mer av størjen.

-Det er naturlig at vi tenker slik med tanke på det som skjedde i februar. Det snudde opp ned på vår etablerte kunnskap. Men spørsmålet er jo hvor størjen kommer fra. Den kan ha kommet fra andre siden av Atlanterhavet, ved hovedgyteområdet i Meksikogulfen. Et annet alternativ er at de gyter i Middelhavet og på den måten kommer opp i våre farvann på beitevandring fra sør. Det er uansett enorme avstander vi snakker om her, sier han.

Fristet til å komme tilbake Eventyrlig torskefiske for MS Skarholmen i Bø: Fisket 381 tonn på tre uker Mannskapet ombord på MS Skarholmen i Bø har hatt et eventyrlig vinterfiske.

Nøttestad tror at dersom makrellstørjen først får ferten av at det finnes mye mat i Vesterålen, er det store sjanser for at den blir fristet til å komme tilbake.

- Den setter på minnet hvor det var mat og bryr seg ikke om regler og lover som vi må forholde oss til, men gjør som den kan for å overleve i et omskiftelig hav. Dette er noe som absolutt kan skje igjen. Dette er et eksempel på at det er naturen som definerer hva som er sant, sier han. Det er som sammenhengen mellom kartet og terrenget. Er det kartet som gjelder eller er det terrenget?, spør han retorisk.

Svunnen storhetstid

Han utelukker ikke at størja kan ha beitet seg gjennom hele høsten og vinteren i norske farvann.

- Da har vi i tilfellet en enda mer historisk situasjon og viser bare at økosystemet i Norskehavet og langs norskekysten har endret seg betydelig fra  1950 og 1960-tallet, selve storhetstiden for makrellstørja i norske farvann.

På 50- og 60-tallet var Norge en av Europas største fangstnasjoner av makrellstørje. Nøttestad tror ikke vi kommer dit igjen med det første, men sier at oppdagelsene til Skarholmen uansett er oppsiktsvekkende.

- På den tiden ble det fisket størje helt nord til Troms og Finnmark. I perioden juli til oktober på 50- og 60-tallet var det på det meste flere hundre båter som fisket makrellstørje langs hele norskekysten, sier han.

- Positiv utvikling

Han er optimistisk på vegne av størjebestanden i både Norge og Vesterålen.

-Utviklingen har vært positiv.  Det har vært økt kontroll der man har fått bukt med mye ulovlig fiske. Nå går det rett veg. Bestanden er på vei opp. En foreløpig suksesshistorie gjennom knallhard forvaltning og kontroll, i kombinasjon med sterkt reduserte kvoter, har vist seg å hjelpe bestanden på rett kjøl igjen, slår han fast.