Dersom du skal tilbringe tid ved sjøen i sommer er sannsynligheten stor for at du treffer på en manet eller to.

– Akkurat i år har det vært mye brennmaneter og glassmaneter langs kysten i Sør-Norge, basert på hva publikum har rapportert inn, sier forsker Tone Falkenhaug hos Havforskningsinstituttet.

Noen år er det mye brennmaneter i sjøen, mens andre år er det nesten ingenting. Akkurat hvorfor det er slik er ikke forskerne helt sikre på.

– Vi vet ganske lite om hva som er årsaken til slike manetoppblomstringer, og hvor oppblomstringen skjer, sier Falkenhaug.

Kan bli opptil to meter

Den røde brennmaneten (Cyanea capillata) er den vanligste maneten langs kysten vår. Ofte forekommer den i store mengder hvert år.

Brennmaneten kan bli opptil to meter i diameter, og den kan ha 30 meter lange tråder. De trives ikke i for varmt vann, og dersom det blir over 20 grader i sjøen trekker de lenger ned i vannet. Men siden alle maneter driver med vannstrømmene, vil de komme til overflaten igjen dersom det blir vind og oppstrømming av kaldere vann.

En annen blålig manet som vi kan se i store mengder hvert år er glassmaneten (Aurelia aurita). Glassmaneten er en stor, nesten gjennomsiktig manet og kan bli opptil 40 centimeter i diameter. Den lever i de fleste havområder og er vanlig langs norskekysten.

Spiser planktonkrepsdyr og fiskeyngel

Glassmaneten brenner normalt ikke mennesker, på grunn av at mengden neslegift er for liten. Maneten har fire tydelige og karakteristiske ringer på overflaten. Disse ringene er manetens formeringsorgan, og her produserer hunnmanetene egg og hannmanetene sæd.

Både glassmanet og brennmanet trives best i det øverste sjiktet av havet, siden det er der maten er. Maneter er rovdyr og spiser planktonkrepsdyr, andre maneter og fiskeyngel.

Skyll med saltvann – ikke gni

Tett i tett på brenntrådene til manetene sitter det nesleceller som inneholder en gift som lammer eller dreper byttedyr som plankton og fiskelarver.

Ved berøring spretter en pil ut av cellen og sprøyter gift inn i huden. Glassmaneten har svak gift, og vi kjenner ikke noe ved berøring, mens brennmaneten svir kraftig. I varmere strøk finnes noen maneter som er så giftige at de kan være dødelige for mennesker som blir brent.

Om du skulle bli brent av en brennmanet kan du skylle med saltvann, men ikke gni, er rådet fra Havforskningsinstituttet. Dersom du gnir kan nesleceller som fortsatt sitter på huden, men som ikke har fyrt av ennå, aktiveres. Gjør det veldig vondt kan man få smertenedsettende salve på apoteket. I sjeldne tilfeller kan allergiske personer reagere så kraftig at lege bør oppsøkes.

Fremmedart i Norge

En annen art som ofte observeres og rapporteres inn er amerikansk lobemanet.

Den har en oval, klokkeformet og gjennomsiktig kropp. Den hører til dyregruppen «ribbemaneter» som i motsetning til nesledyr, som for eksempel brennmanet og glassmanet, ikke har nesleceller. Lobemaneten kan ikke svi eller stikke, men bruker klebeceller til å fange dyreplankton.

Amerikansk lobemanet er en fremmedart i Norge, og hører egentlig hjemme langs østkysten i USA. Den skal ha fulgt med ballastvann i lastebåter, og ble funnet i Svartehavet for første gang på 80-tallet. I Norge ble den oppdaget for første gang i 2005, og er nå en vanlig art langs kysten.

Kan ha stor innvirkning på økosystemet

Amerikansk lobemanet formerer seg svært raskt, og populasjonen kan flerdobles i løpet av noen få uker. Amerikansk lobemanet kan ha stor innvirkning på økosystemet, og er derfor oppført i Artsdatabankens fremmedartsliste som en art med «svært høy risiko».

Om du har sett en sett en uvanlig manet, ønsker forskerne hos Havforskningsinsituttet at observasjoner meldes inn:

– Har du sett store mengder av noen maneter? Eller har du funnet en uvanlig manet? Da vil forskerne våre gjerne høre fra deg. Rapporter funnet ditt inn på dugnadforhavet.no.