Hadsel undervannsklubb mener at høye priser og dårlig tilbud gjør at de føler seg presset ut av Øybadet på Melbu.

I september i fjor fikk klubben et tilbud om å leie badet én time første lørdag hver måned ut året, pluss en valgfri lørdag i september. Klubben ønsker imidlertid å leie bassenget én time per uke.

Prisen på å leie bassenget er på 1.000 kroner for inntil 10 personer, 2.000 kroner for inntil 20 personer og 3.000 kroner for inntil 30 personer per time.

Bruk av Tippemidler

Det er gitt tippemidler for å bygge bassenget.

– Tippemidlene er gitt for at lag og foreninger skal ha tilgang til å være der, og så opplever vi som lag at vi ikke får innpass, sier Bjørnar Ottesen i Hadsel undervannsklubb.

Han reagerer også på prisene.

– Det tilbudet vi har fått er til så hårreisende priser at nakkehårene reiser seg. Da blir du forbannet, sier Bjørnar Ottesen.

Reagerer

I tillegg til den ønskede ukentlige timen i bassenget, har klubben behov for å leie bassenget til kurs.

– Vi sier ikke at 1.000 kroner timen er en ufornuftig pris, men det er prisøkningen som kommer dersom vi er flere enn ti personer i bassenget vi reagerer på. Hvis vi har 30 personer i bassenget, går hele årsbudsjettet vårt til å betale bassengleie. Da kan vi legge ned klubben. Vi har ikke råd til dette, sier Ottesen.

Han lurer på hva som er begrunnelsen for at det koster mer å leie bassenget for 30 enn for 10.

– Det blir jo ikke mer slitasje av den grunn.

Må til Sortland

De siste årene har klubben reist til Sortland for å få bassengtrening.

– Da Melbu-bassenget var oppe og gikk i sin tid, var det en utrolig aktiv tid for klubben. Det er forkastelig at Hadsel undervannsklubb nå må kjøre til nabokommunen Sortland for å ha et bassengtilbud når vi har et basseng på Melbu, sier Ottesen.

På Sortland har klubben fått tildelt én time i uka på søndager. Her har de en leiepris på 200 kroner per time, uavhengig av antall personer. Da stiller de selv med badevakt.

– Vi er godkjente badevakt-, dykke-, fridykker- og handikap-instruktører.

– Men en annen ting vi spør oss er hvor det blir av tippemiddelpengene? Bassenget sier at de må ha en høy pris siden de ikke får særlig med midler, men de får jo to millioner kroner hvert år. Da er de pliktige til å legge til rette for at barn, unge og foreninger skal få bruke bassenget.

Utfordrende år

Styremedlem Asbjørn Klaussen i Øybadet sier at selskapet er i en fase hvor det jobbes med å fordele timer for 2017.

– Det har vært et utfordrende år av ulike grunner. Vi har gått inn i en driftssituasjon med nytt anlegg, og hadde frafall på den operative delen av bassenget i fjor, sier han.

I det første driftsåret har dugnadsstyret for renovering av bassenget fungert som driftsstyre. Ambisjonen det første halvåret av 2016 er å få et nytt driftsstyre og daglig leder av Øybadet.

– Vi har vært opptatt av å opprette et nytt driftsstyre og daglig leder. Vi må inn og se på hvordan vi får kombinert utleie av timer og ha et åpent folkebad på en måte som passer folkebadets marked og leiemarkedet, sier Klaussen.

Han sier at det er problematisk å sammenligne Øybadet med bassenget på Sortland.

–Jeg tror det er mange ulikheter slik at man ikke kan sammenligne bassengene på en realistisk måte. Sortland får bidrag fra kommunen. Det er kommersielle betingelser ved bruk av Øybadet, og vi må ta hensyn til å ha en økonomisk drift som er forsvarlig.

Vil finne løsning

Klaussen sier at de prøver å finne passende timer for undervannsklubben.

– Når det gjelder tider så er det noe vi ser på hele tiden, og vi prøver å kombinere det best for ulike grupper. Problematikken er hvis du har en organisasjon og bedrift som vil inngå avtale med en time til eget bruk, så reduserer det åpningstiden til allment folkebad. Vi er i dialog med undervannsklubben, og forsøker å finne et tidspunkt som passer de enkelte. De vil få et tilbud som bruk av bassenget til deres formål, sier Klausen.

Han varsler at alle leietakere får videreført sine avtaler i fire måneder i 2016.

– Det som er viktig for Øybadet er at vi har en sunn økonomi i driften, sånn at vi får et kvalitetsbasseng over tid. Da må vi ha inntekter i tråd med drift av bassenget. Slik at vi har badevakter med kompetanse, at det blir gjort vedlikehold og reparasjoner.

– Hvorfor får ikke undervannsklubben bruke egne badevakter når de er kvalifiserte?

– Det får de lov til, så lenge de ivaretar egen sikkerhet og trygghet.

Klaussen vil ikke uttale seg om hvorfor prisen øker jo flere de er i bassenget.

– Mye av utfordringen er å få dette på plass så snart som mulig. Vi må ha en sunn og fin kombinasjon av utleie og folkebad.

Kom tidlig på banen

Ola Øraker i Øybadet sier at undervannsklubben var på banen fra starten av.

– Vi var da i kontakt med dykkerklubben som takket nei fordi det var for dyrt. Nå har de henvendt seg på nytt. Siden andre foreninger har fått timer, er det vanskelig å begynne å forandre på det. Men vi skal klare å komme i mål.

Eksempler på foreninger som bruker badet i dag er LHL, asylmottaket og revmatikerforeningen.

Privat driver

Hadsel kommune forskutterte for finansieringen av anlegget. Ifølge Kari-Ann Olsen Lind går tippemidlene til å bygge og realisere anlegget som kommunen eier, sammen med Øybadet. Det er Øybadet som står for drift.

– Den private driveren setter prisen ut ifra utgifter, og det er private drivere som bestemmer prisen, sier Olsen Lind.

– Når det gjelder Hadsel undervannsklubb fikk de utdelt kulturmidler til å drifte klubben. Disse pengene kan de bruke til å leie bassengtimer.

Hadsel undervannsklubb fikk 5.000 kroner i frie kulturmidler i 2015.

Les også: Dykker i Stokmarknes sentrum