Lørdag debuterte eritreiske Awet Denaday (25) på A-laget til Høken i treningskampen i Blåbyhallen mot Sortland.
Han er den eneste bosatte flyktingen på laget, og Andøyposten har engasjert miljøarbedier Hadi Yasin i flyktningtjenesten som tolk for å høre litt om bakgrunnen til Awet.
Det er en måned siden han begynte å trene med SPK Høken i Norlandiahallen.
– Jeg oppdaget Høken for første gang på fotballkamp i fjor sommer. Måten de spilte var veldig spennende, forklarer Awet, som siden har drømt om å få spille med Høken-gutta.
Fascinerende samhold
– Høken spilte som et lag. Det var ingen «egoer» der, og den lagfølelsen og det samholdet ønsket jeg å bli en del av, sier Awet, som prøvde å komme i kontakt med laget via Høken-spiller Dixi Sadiku.
Awet kom til Andenes som bosatt flyktning etter å ha vært på asylmottak i Lødingen i 2014.
Han har spilt fotball med old-boys-lag via flyktningtjenesten.
– Jeg ønsket å komme på et litt høyere nivå som fotballspiller, og for en måned siden kom jeg på Høken-trening for første gang, sier Awet, som var spent på hvordan han kom til å bli tatt imot.
Inkludert fra første stund
– Høken besto bare av smilende fotballspillere som tok meg imot på en inkluderende måte, og jeg følte meg som en av dem fra første stund, sier Awet, som ser fram til å bidra litt i klubben, og som ønsker å gi alt for å vinne alle utfordringer sammen med dem.
Han er klar over at det bare er på vinteren at de trener på Andenes, og at han må til Bleik til våren, men han håper på haik med noen av lagkameratene.
Les også: – Hele laget har tro på Awet
– Støtte av trenerne
– Trenerne på Høken er de snilleste guttene som jeg har kjent. Min dårlige norsk gjør at det er vanskelig å integrere meg i måten de trener fotball. Jeg gjør feil, men fikk likevel får jeg støtte av trenerne. De gir meg selvtillit til å fortsette å spille med dem, og lærer meg hvordan jeg skal klare det, sier Awet.
Han har ikke spilt fotball i klubbsammenheng i Eritrea tidligere.
– Fotball er en del av kulturen i Eritrea. Vi spilte hver dag i nabolaget og på skolen, sier Awet.
Forrige torsdag på Høken-treningen fikk han høre at han var kommet i troppen til treningskampen mot Sortland.
– Det var stort, men jeg hadde regnet med å sitte på benken i hele kampen. Jeg hadde aldri forventet å skulle komme meg på banen. Når så skjedde, så var det den lykkeligste dagen i mitt liv, forklarer Awet.
Spilletid
Han ble så glad da treneren gjorde tegn til at han måtte stille seg på sidelinja og gjøre seg klar til å løpe ut på banen.
– Jeg er glad for at jeg fikk sjansen til å spille, mem jeg innser at jeg har langt igjen for å bli like god som mine medspillere. Uansett er det godt å være en del av laget. Jeg føler så sterkt på samholdet og lagfølelsen, og det at alle tenker det beste for laget, og at alle må bruke sine gode kvaliteter til å fremme det, sier han, som er innstilt på å jobbe beinhardt under den gode opplæringen han får av trenerne.
Awet går på grunnskolen på voksenopplæringa på Andenes. Etterpå satser han på videregående skole, og tenker seg en utdanning innen for helsefag.
Han har en slektning på Andenes som er eneforsørger for tre små barn.
Tolken Hadi forteller at Awet generelt er veldig hjelpsom.
– Han hjelper sin slektning med å passe barna, og andre flyktninger som trenger hjelp med å klippe gresset, flytte saker og slikt. Han foretrekker å gjøre noe i stedet for å prate, smiler Hadi
Flyktet fra diktatur
Awet forteller at det var diktarturmyndighetene i Eritrea som gjorde at han flyktet.
– Det er ingen frihet i det landet, og det var ikke noe liv å se fram til. Alle mine brødrene og faren min ble tatt av militæret for å begynne i deres tjeneste. Vi så dem aldri igjen. Derfor bestemte jeg meg for å flykte for å begynte et nytt liv i Norge. Det ernflott å få muligheten å leve, egentlig, sier han.
Han forklarer at hele Eritrea føles som et stort åpent fengsel, og alle er fanger der.
– Nå ønsker jeg å glemme alt som er i Eritrea og søker andre opplevelser i Andøy som det ikke er mulig å få der, sier han, som legger til at det å spille fotball er en del av hans nye liv.
– Forbilde for andre
Tolken Hadi sier at Awet kan være et forbilde for resten av de bosatte flyktningene.
– Han tok selv initiativet for å komme seg et hakk opp for å spille med norske fotballgutter. Det er en god måte å integrere seg på, og han vil også lære mer og mer norsk, sier Hadi.
Awet sier at han har lært veldig mye på den måneden som er gått, siden han begynte i Høken.
– Det er vanskelig, men jeg har skjønt hva de sier, og prøver å forstå dem. Jeg innser at jeg må lære meg norsk for å bli skikkelig god i fotball. Det er helt essensielt for å høre hva treneren sier, forklarer Awet.
– Trenger en norsk venn
Nå ønsker han seg en norsk venn som kan lære ham den norske kulturen.
– Dersom noen leser dette og vil bli min venn, så ta kontakt med meg via flyktningtjenesten, avslutter han.