Onsdag presenterte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) regjeringens plan for kommunereformen. Han kunne legge frem saftige gulrøtter som skal lokke flere kommuner til å slå seg sammen de neste årene.

– Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere årene flyttet flere oppgaver ut av kommunen og inn i interkommunale samarbeid. Vi ønsker både å sette kommunene bedre i stand til å håndtere oppgavene de har, samt ruste dem for utfordringer og nye oppgaver som kommer i tiårene fremover, sier Sanner i en pressemelding.

Jo større, jo mer penger

Sanner foreslår derfor tre ulike gulrøtter til kommuner som slår seg sammen. Først og fremst vil kommunene som slår seg sammen få dekket tap av basistilskudd og regionalpolitiske tilskudd. Den nye kommunen vil motta fullt inndelingstilskudd i 20 år, men det trappes ned de siste fem årene.

Regjeringen mener også at det er grunn til å anta at det vil koste mer jo flere kommuner som slås sammen og jo flere innbyggere det blir i den nye kommunen. De vil derfor gi en engangstøtte som øker etter jo større den nye kommunen blir. Slår to kommuner seg sammen og blir under 20.000 innbyggere får de 20 millioner kroner. Men om fem eller flere kommuner slår seg sammen og blir over 100.000 innbyggere får de 65 millioner kroner.

Vil ta hensyn til geografien

I tillegg vil nye kommuner også få en reformstøtte, som også er en engangsstøtte, som kommunene vil få automatisk når de slår seg sammen. Det eneste kriteriet er at de må være flere enn 10.000 innbyggere etter sammenslåingen. Støtten øker med antallet innbyggere i den nye kommunen; fra fem millioner kroner til kommuner med mellom 10.000 og 15.000 innbyggere, til 30 millioner kroner til kommuner med over 50.000 innbyggere.

Til tross for at det er mye å hente på å øke innbyggertallene i kommunene, vil regjeringen understreke at den ikke vil sette noen krav til innbyggertall. Kommunereformen må ta hensyn til Norges mangfoldige geografi, heter det i proposisjonen.

Får en frist på to år

Sanner gir kommunene to år på å fatte vedtak om sammenslåinger. Landets kommuner får altså en frist på seg til sommeren 2016 til å bestemme seg om de vil bli en del av nabokommunen eller ikke. Likevel legges det vekt på at ingen enkeltkommuner skal kunne stanse endringer som er ønsket ut fra regionale og nasjonale hensyn. Proposisjonen kan derfor foreslå sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene.

Regjeringen legger opp til to løp i reformperioden. Kommuner som vedtar å slå seg sammen høsten 2015, kan bli fulgt opp av vedtak allerede våren 2016. Mens resten av kommunene må fatte vedtak innen sommeren 2016 og blir da fulgt opp med vedtak året etter, da regjeringen legger frem en samlet proposisjon våren 2017. De økonomiske virkemidlene gis bare til de kommunene som frivillig slår seg sammen og som det er fattet nasjonalt vedtak på innen 2018.

Regjeringen ønsker at de nye kommunene senest skal tre i kraft 1. januar 2020, men de håper at kommunevalget i 2019 skal bli et valg for de nye kommunestyrene i de nye kommunene.

Mer robuste og mer selvstyre

Sanner mener at denne reformen vil gi større kommuner som kan få flere oppgaver og mer selvstyre.

– Kommunereformen er en velferdsreform. Målet med kommunereformen er å sikre gode velferdstjenester til oss alle. Det handler om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest. Regjeringen ønsker sterke og robuste kommuner, som kan få flere oppgaver og mer ansvar. De fleste tjenester løses best nærmest innbyggerne, i lokalsamfunnene, sier Sanner i en pressemelding.

Hvilke nye oppgaver de nye kommunene skal få, vil regjeringen legge frem våren 2015.

Fakta:

Prosessen videre:Vår 2014: Stortinget behandler kommuneproposisjonen.Høst 2014: Kommunene starter prosessene om sammenslåinger. Desember 2014: Ekspertutvalget kommer med sin sluttrapport.Vår 2015: Regjeringen legger frem forslag til nye oppgaver for kommunene. Høst 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om sammenslåing.Vår 2016: For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016.Vår 2017: Regjeringen fremmer proposisjoner om ny kommunestruktur og om nye oppgaver til kommunene.Januar 2020: Seneste dato for å iverksette sammenslåingene. Departementet ønsker helst at kommunevalget 2019 skal være valg til de nye kommunestyrene.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet