Theodor Lind fikk sin oppvekst i nordlandshuset fra 1860, på Strengelvåg i Øksnes kommune, nord i Vesterålen, der foreldrene var fiskerbønder. Mor var heime og passet barna og dyra på småbruket, mens faren var på fiske. Tidlig ble læreryrket et utdanningsmål og et «kall» for den skoleflinke gutten. Av økonomiske årsaker siktet han seg inn på opptaksprøven til den to-årige statsrealskolen på Leknes i Lofoten. Etter dette gikk turen til to-årig landsgymnas på Nordfjordeid, der opptaket var basert på karakterer. Dette var et gymnas for «ubemidlet ungdom fra landet». Allerede nå hadde Theodor tatt sitt yrkesvalg, godt hjulpet av flere gode forbilder. Han ville ble lærer, og for unggutten ble det fagene norsk, engelsk og historie. Tanken var å dra ut for å studere. Men først ville han smake på yrket. Og det fikk han i vikariater som «erstatningslærer», uten formell, godkjent utdanning fra han var 19 år gammel. Senere ble det studier ved Universitetet i Oslo og ved Oppland Distriktshøgskole, etterfulgt av en lang rekke stillinger som lærer og som administrator. Theodor Lind kan også se tilbake på et bredt engasjement innen kultursektoren, først og fremst i korbevegelsen. Han har også nedlagt et enormt frivillig arbeid for fellesskapet, som tillitsvalgt i en rekke organisasjoner, som kommunepolitiker, for selskap og sammenslutninger. For å klarlegge et ualminnelig aktivt arbeidsliv og frivillig arbeid, er det forsøkt laget en CV, som viser kronologien og bredden i dette arbeidet. (Se vedlegg).
Innflytelse på norsk skoleutvikling
Da Theodor Lind kom tilbake etter studier ved Universitetet i Oslo, for å begynne som lærer på Øksnes ungdomsskole på Myre høsten 1971, kom han til en skole i sterk krise.
38-årige Jarle Meløy (1932 - 2020) hadde året før begynt som skoleinspektør, og skjønte at det måtte gjøres fundamentale endringer med skolen. Kommunesentret Myre hadde på kort tid endret seg fra en husklynge til et voksende fiskevær med stor byggevirksomhet. Flere moderne fiskebruk ble etablert, samtidig som mengder av familier forlot sine hjem i Nyksund og på øyene vest i kommunen for å starte opp på nytt på Myre. Meløy fortalte til undertegnede (gjennom mange intervjuer, med nedtegnelser for Øksnes Historielag) at skolen var blitt som ei øy i samfunnet, med elendig tillit. Skolen hadde stått stille i sin utvikling, mens samfunnet var inne i ei stor endring. Meløy reiste til utdanningsdirektøren i Bodø, for å få ryggdekning til å gjennomføre en radikal snuoperasjon. Og det fikk han.
Det er her Theodor Lind kommer som lærer, og står i første linje, der mange elever har så krevende atferd, at tradisjonell og «gammeldags» undervisning blir vanskelig. Lind fortalte under et portrettintervju til undertegnede for Øksnesavisa, om den første tida ved Øksnes ungdomsskole. Han siterte en kollega, som i møtet med krevende elever sa at «mitt sterkeste pedagogiske fortrinn er mine 90 kilo (underforstått, med muskler)». Lind, med sine 60 kilo, fortalte at han heller måtte bruke andre metoder, som han allerede hadde tatt i bruk fra sin første tid som lærer. Stikkordene her er interessant undervisning, praktisk undervisningsmateriell, elevmedvirkning og aktuelt utvalg av lærestoff. Meløy fortalte at han som skolesjef var avhengig å ha lærere som klarte å gjennomføre de nye ideene i praksis i møtet med elevene, slik at undervisninga ble vellykket. Her hadde Øksnes ungdomsskole mange dyktige folk. - Men min mest nyttige medspiller i snuoperasjonen, var uten tvil Theodor Lind. Han hadde talegavene, og flere viktige, personlige egenskaper. En av disse var å klare å formulere et godt forslag til vedtak, et «konsensus», som alle kunne støtte. Så kunne alle gå inn for dette, der Lind hadde en imponerende gjennomføringskraft når vedtak skulle gjennomføres i praksis. Han var et sentralt medlem av ei liten «tankesmie», der nye ideer ble drøftet. Lind hadde mange «verktøy» han kunne bruke. Og så hadde han - og ble bedt om å søke på - flere viktige stillinger som gav han innflytelse på skoleutviklinga, fortalte Meløy som pensjonert skolesjef.
Begrepet «valgfag» ble brukt maksimalt i ungdomsskolen i Øksnes, for å gjøre endringer. De mest krevende elever ble tatt ut av sine klasser, og satt inn i en nyopprettet «fiskeriklasse». Her ble Theodor Lind satt til å være lærer i teorifagene. Læreverket i engelsk «This way», ble byttet ut med et kompendium laget av Lind. I dette kompendiumet var det lærestoff der elevene kjente seg igjen i sitt eget miljø, eller i mulig, framtidig yrke i fiskebåten eller i oljevirksomhet ute i Nordsjøen. På denne måten gjorde han bevisst faget til er «verktøy». «Fiskeriklassen» ble en stor suksess, både følt der og da, og også i oppsummering etter mange år. Samtlige av de utfordrende elevene hadde klart seg meget bra, der mange havnet i ansvarsfulle stillinger.
«Øksnesskolen» til hele Norge
De nye tanker i undervisninga ble snart kjent, og «Øksnesskolen» ble et begrep. I praksis betydde det at grunnskolen ble en sterkere medspiller i samfunnsutviklinga. Utdanningsdirektør Karl Jan Solstad hadde tidlig jobbet med «Lofotprosjektet», der lokalt lærestoff var selve hovedingrediensen. Solstad og Meløy fikk raskt et nært samarbeid, men Meløy hadde et viktig begrep med seg fra «tankesmia» på Myre, «Samfunnsaktiv skole». Skolesjef Meløy måtte snart ut for å fortelle om denne nye typen av skole. Og da engasjerte han Theodor Lind med seg som foredragsholder på foredragsturneer og til kurs for lærere og skoleledere.
Kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik gikk ca 1983 inn i arbeidet med å modernisere norsk skole. Det skulle først skrives et forarbeid til ei stortingsmelding. Så ble selve stortingsmeldinga skrevet. Skolesjef i Øksnes, Jarle Meløy, ble engasjert til begge disse oppgavene. Da fikk inspektør/ rektor ved Strengelvåg skole, Theodor Lind, viktige oppgaver med å utvikle skolen på hjemmebane i Øksnes.
Nettbasert norsk for innvandrere
Til Øksnes kommune har det opp gjennom årene kommet mange innvandrere, av forskjellige årsaker. Mange av disse er arbeidsinnvandrere fra over 30 nasjoner til Norges fremste «torskekommune», Øksnes. Ja, man er helt avhengig av disse arbeidstakerne under vinterfisket. Det er da av avgjørende betydning å få til god integrering der det å lære norsk er svært viktig både for å kunne utføre arbeidet, men også for integreringa i samfunnet. Theodor så da straks muligheten i å ta i bruk moderne hjelpemidler i dette arbeidet. Han tok da, som 70-åring, i 2014, initiativet til å opprette en styringsgruppe for nettbasert og interaktiv læring av norsk for arbeidsinnvandrere. Og han ble leder for denne gruppa, som la til rette for denne viktige undervisninga. Firmaet Cerpus, som har spesialisert seg på digitale hjelpemidler i undervisninga, var en av samarbeidspartnerne. Prosjektet fikk støtte fra blant annet Nordland fylke.
Aktiv i kommunal politikk i Øksnes
I 1975 ble Theodor leder av det første kulturutvalget i Øksnes. Senere har han vært nestleder i to perioder. I 1983 ble han vararepresentant til kommunestyret. Fra 2003 har han vært kommunestyrerepresentant i fire perioder. I deler av denne tiden har han både vært leder av Øksnes forliksråd og medlem av kontrollutvalget. Han har vært leder av Øksnes SV, og senere Øksnes tverrpolitiske liste.
Pådriver gjennom administrative stillinger
Av forskjellige årsaker har Theodor Lind hatt 16 stillinger i fem kommuner over en periode på 47 år. I alle disse har han satt sitt personlige stempel på skoleutviklinga i den samfunnsaktive skolen. Noen av disse stillingene ble han bedt om å søke, på grunn av sine personlige egenskaper. Han var pedagogisk konsulent, strategisk plassert ved siden av skolesjefen. I tillegg har han vært rektor. Og han har vært skolesjef i to kommuner.
RKK, det regionale kompetansekontoret, var opprinnelig skolesjef Jarle Meløys konstruksjon, for å sikre en enhetlig skolering av lærere og administratorer, for å gjennomføre skoleutviklinga. Her ble Theodor bedt om å søke, og han hadde stillinga i ca 7 år. Summen av dette er at han har vært en svært viktig person for å gjennomføre den samfunnsaktive skolen, som i dag gjennomsyrer tankegangen i hele det norske skoleverket. (Et søk på nettet på «samfunnsaktiv skole» gir mange tusen «treff», avhengig av hvilken søkemotor som nyttes).
Innsats og administrativ pådriver i korbevegelsen
Theodor Lind har vært med i en rekke sangkor fra ung alder, og noen av disse har han tatt initiativet til å starte (Se vedlagt CV). Her utmerket han seg tidlig med sine personlige egenskaper, sosialt, som organisator - og som seremonimester ved høytider og andre store anledninger. I 1984 fikk Karen Elisa Holm fra Alsvåg spørsmål fra valgkomiteen om hun kunne stille som leder av Nordhålogaland sangerlag. (Organisasjon i Norges korforbund fra Trøndelags grense og opp til Lyngenfjorden, med ca 2000 sangere). Det er ingen overdrivelse å hevde at korbevegelsen er en stor og viktig fritidsaktivitet og kulturfaktor, som betyr svært mye for mange mennesker. Hun svarte «ja» til dette, på betingelse av hun fikk med seg Theodor Lind som sekretær. Karen Elisa forteller at Theodor raskt utmerket seg på flere måter, som strateg, sosialt, som brobygger - og som konferansier på store arrangementer. Korbevegelsen består av folk fra alle samfunnslag, mange med sterke meninger om konsertprogram, øvelser og «veien videre». Ofte kunne det være harde diskusjoner, der Lind i starten ofte holdt en lav profil. Et stykke ut i diskusjonen kom han ofte med geniale, brobyggende forslag som alle kunne gå inn for, slik at arbeidet videre ble gjort med større energi og med god stemning. Slik kan man si at Theodor Lind har gitt et viktig personlig bidrag for utvikling, ikke minst modernisering, av korbevegelsen. For han ble stadig gitt større oppdrag i denne bevegelsen.
Videreutviklet Norges korforbund
Daværende leder, Karen Elisa Holm, i Nordhålogaland Sangerlag forteller at Theodor Lind, som styremedlem allerede fra midt på 1980-tallet ble med på samlinger arrangert av Norges korforbund. Fra starten av utmerket han seg på en svært positiv måte, og ble snart foreslått til å lede store arrangementer. - Jeg ble snart klar over at jeg kom til å miste ham som sekretær i Nordhålogaland. Og det skjedde etter fire år, forteller hun. I 1988 ble han styremedlem i Norges korforbund, der han raskt steg i gradene og ble leder allerede to år etterpå, i 1990. Da Theodor kom inn i dette styret, var det kun en person tilsatt i 50% stilling. Under Theodor Linds tid i styret, og ledelse, ble styret og selve organisasjonen utvidet og modernisert, der staben kom til å bestå av åtte (8) heltidsansatte og medlemstallet hadde økt til hele 30000 medlemmer. Norges korforbund ble karakterisert som det best organiserte i Europa. I svært mange sammenhenger ble Theodor Lind pekt på til å lede både små og store arrangementer. Dette førte til at han ble seremonimester i nasjonale «storstuer» som Grieghallen, Oslo domkirke og Universitets aula.
I 1996 ble han tildelt Norges Korforbunds hederstegn for sin omfattende innsats.
I 1997 ble Theodor styremedlem i Norsk musikkråd.
Korleder på internasjonal arena
Som leder av - og senere visepresident for - Norges korforbund var han sterk pådriver for to internasjonale satsninger:
1. Nordisk - baltisk korfestival ble planlagt og gjennomført på ei tid da de baltiske landene sårt trengte kulturelle kontakter og samarbeid vestover. Dette startet i 1994/ 95, og senere gjennomført hvert tredje år.
2. Det ble dannet en paraplyorganisasjonen, KORISA, for både «svarte» og «hvite» kor i Sør-Afrika, der Theodor ble med i styringsgruppa i 2006. Her ble det arrangert utvekslingsfestival, og gitt støtte til Sør-Afrikas kormiljø med utdanning av kordirigenter på alle nivå, fra den enkelte landsby og skole - og opp til «masterclass». Arbeidet i KORISA førte med seg minst seks turer til dette landet. Denne satsninga fikk støtte fra norsk UD.
Theodor Lind har vært med i styret i den europeiske kororganisasjonen Europa Cantat. Og han har hatt et sterkt engasjement i Nordisk Korforum, fra 2005 til 2013. Da var han leder for denne organisasjonen i seks år. Gjennom dette vervet kom han inn i «verdensammenslutningen» for kor. Og i 2012 ble han «Chair of Legal Committee of IFCM - International Federation of Coral Music», som det het. Da ble han styremedlem for IFCM i fem år. Det var stort behov for å revidere, samt oppgradere organisasjonens vedtekter. Og det ble Theodors oppgave å lede dette møysommelige og krevende arbeidet.
Studentleder og lokal «bygdehøvding»
Fra Theodor Lind som 12-åring i 1956 startet gutteklubben Fram på Strengelvåg, har det gått en rød tråd gjennom hans tankegang, handling og personlige innsats, der stikkordene er frivillig arbeid, dugnad, medbestemmelse og samhandling. Han ble valgt til elev- og studentrepresentant på realskolen, på gymnaset og i de fleste av de studentgrupper han har vært innom i sitt utdanningsløp. (Se vedlagt CV).
Bygda Strengelvåg var opprinnelig kommunesentrum i gamle Langenes kommune, til 1. januar 1964, da «storkommunen» Øksnes, med Myre som administrasjonssted, var et faktum. Strengelvåg havnet mer og mer i bakevja. Men svaret fra bygda var og er konstruktiv samhandling i Strengelvåg idrettslag, Strengelvåg Utmarkslag, Strengelvåg Vel - og oppføring av samlingsplassen Strengelvåg Bygdehus på dugnad, der ca 40 personer deltok. I alle disse lagene er Theodor, eller har vært leder, med imponerende aktivitet gjennom året. Man holder i hevd gamle ordninger som bærekraftig eggsanking og fordeling - og regler for multeplukking i utmarka for Strengelvåg. Siste året er det også kjøpt inn robåt av tre, der barna gjennom arrangementer får lære å stelle trebåt, får erfare robåtens fordeler som del av friluftslivet - samt lære kunsten å ro med rett teknikk. Stadig kommer han med kreative påfunn, arrangementer og tiltak, som krever samhandling, og som gjør at det blir triveligere å bo i bygda. Det kan nevnes at Theodor siste året gjennom Strengelvåg Vel innkalte til hele 14 styremøter, og der årsmeldinga viser en mengde større, felles arrangementer gjennom året. Hans siste kreative påfunn og ledede prosjekt er «Kutråkket». Dette er ei lavterskel turløype med oppsatt gapahuk, alt gjort på dugnad, der folk med lav mobilitet kan klare gjennomføringa.
Theodor er medforfatter i boka «Ferdaveger - vandringer i Nordland», der hans bidrag handler om det imponerende, gamle veianlegget over Strengelvågfjorden, som det tok seks år (1928 - 1934) å bygge. Han tok også initiativ til å få bevart dette, som medførte at grenderådene på Strengelvåg og Klo fikk Nordland Fylkes miljøpris. I tillegg har Theodor selv fått Øksnes kommunes kulturpris for 2003.
Når dette skrives er Theodor Lind, i sitt 79. år, inspirert leder i både Strengelvåg Utmarkslag og Strengelvåg Velforening.
Et spørsmål som er umulig å besvare, er hvor mange årsverk av sitt liv som han har brukt for å utføre ulønnet arbeid for fellesskapet.