En felles rapport for de nordiske landene om sikkerhet innenfor fiskeflåten, viser at antall rapporterte ulykker til sjøs er redusert de siste årene. Dette gjelder særlig for alvorlige arbeidsulykker og dødsulykker.

– Men forekomsten av arbeidsulykker i den nordiske flåte må stadig betraktes å være høy, heter det i rapporten.

I Norge er fiskeryrket et av de farligste vi har. Tall fra SINTEF viser at 306 fiskere har mistet livet mellom 1990 og 2015.

Ulykker på mindre båter

Mange av ulykkene som blir rapportert skjer på mindre fiskebåter. I Norge skjer flertallet av arbeidsrelaterte dødsfall i den kystnære flåten, særlig på båter med bare én mann.

I flere av landene som har vært omfattet av studien, har oppmerksomheten fra myndighetenes side også vært rettet mot sikkerhet på mindre båter.

– Rapportens analyse viser at oppmerksomhet rundt forebygging også bør rettes mot større fartøy, særlig trålere, som den danske analysen viser er et høyrisikoområde med tanke på rapporterte arbeidsulykker, særlig når det kommer til alvorlige arbeidsulykker, skrives det i studien.

Tall fra Norge viser at trålerne rapporterer det høyeste antallet skader som ikke er livstruende. Forskerne tror også at den del mindre alvorlige ulykker ikke rapporteres.

De fleste rapporterte skader i den norske flåten er skader som oppstår under arbeid på dekk, men mange ulykker skjer ved foredling av fisk om bord og arbeid i lasterommet. Årsaker som trekkes fram kan være dårlig vær, bevegelse og stabilitet til fartøy, psykisk og fysisk tilstand til mannskap, erfaring og rutiner rundt sikkerhetsarbeid.

Rom for forbedring

Erfarne fiskere fra hvert av de nordiske landene har gitt sine vurderinger av ulike tiltak og gitt innspill til hva de mener er viktig for sikkerheten.

At utviklingen går i positiv retning mener fiskerne selv har mange årsaker. Hvordan arbeidet om bord er organisert blir trukket fram som den viktigste. Også opplæring, sikkerhetsutstyr, endring i holdninger og sikkerhetskultur om bord og ny teknologi er blant faktorene de mener spiller inn.

Intervju med fiskere i de nordiske landene viste også at det er rom for forbedring.

– Dette handler om både opplæring, kommunikasjon og arbeidsmiljø. Det er fortsatt mange tunge løft, heter det i rapporten. Også båtenes stabilitet har forbedringspotensial, blir det hevdet.

Forskerne mener at framtidens utfordring blir å fortsette den positive utviklingen.

Direkte kommunikasjon og dialog er effektivt for å kommunisere det forebyggende budskap, heller enn veiledninger, tror forskerne. Hjelp og assistanse til fiskerne kan også bidra til positiv utvikling, og forskerne mener at et rådgivende organ som danskene har i Fiskeriets Arbeidsmiljøråd kan være et tiltak også de andre nordiske landene bør vurdere.