På loftet i huset sitt i Roald Amundsens gate på Andenes har den spreke 70-åringen Jan Øygård innredet «gutterommet» sitt. På veggene henger LP-cover fra 60-tallet og i hyllene er det bilder og album. I hjørnet står datamaskinen og skanneren som er hans viktigste arbeidsredskaper når nye historiske bilder fra Andenes skal legges ut i Facebook-gruppen «Andenes – det var en gang ...».

Startet med AIL-bilder

Øygård forteller at det historiske fotoeventyret begynte med noen gamle AIL-bilder.

– Jeg laget programhefter for AIL i en del år. Da hadde jeg kontakt med avisredaksjoner rundt om i landsdelen som vederlagsfritt sendte oss bilder til bruk i programheftet. For et par år siden begynte jeg å presentere disse bildene for AIL-interesserte på min egen Facebook-profil. Det førte til at jeg på grunn av bildene fikk flere og flere venneforespørsler, og til slutt valgte jeg i oktober 2013 å opprette Facebook-gruppen «Andenes – det var en gang ...», sier han. Han delte gruppen på sin egen profil og betegner responsen som eksplosiv.

– Jungeltelegrafen er særdeles effektiv og i dag er det 1876 som er med. Det er fascinerende at så mange er interessert, og det gjør det også artig å holde på med dette, sier Øygård.

2.000 bilder til nå

26 måneder etter starten er omkring 2000 historiske bilder publisert.

– Jeg begynte med en eske familiebilder, men etter hvert begynte jeg å låne bilder fra andre. Per i dag er det 93 personer som har lånt ut bilder for at de skal kunne bli presentert i på siden, sier han.

– Hvem er det som låner deg bilder?

– Det er en del utflytta andværinger som har tatt vare på bilder etter familiene sine, og jeg har fått postpakker tilsendt med bilder og album fra for eksempel Oslo, Bodø og Salangen. Jeg har også vært så heldig å få låne bilder fra familiene Andreassen, Høyning og Fjellberg. Disse bildene dekker et stort område i Andenes sin historie, sier Øygård. Han det dessverre er altfor mange som har kastet gamle bilder, og ansett de for å være gammelt skitt.

– Det er det jo ikke hvis man ser på de, og verdien de har som historisk dokumentasjon, sier Øygård.

Hverdagsmennesker

– Hva slags bilder er det som er mest populære blant de du publiserer?

– Folk liker å se forfedrene sine. Vi oppfattet de gjerne som gamle hele livet, men på bildene kan man se at de også var unge, hadde liv, drømmer og planer. Man ser også at det før i tiden var stor forskjell på hverdag og fest. Den dimensjonen har vi mistet i dag, nå ser vi likedan ut hele tiden, sier Øygård. Selv liker han best å presentere bilder av hverdagsmennesker.

– Men også bilder av bygninger, for å vise utviklingen, arbeidsplasser, idrettslag og organisasjoner synes jeg er interessant.

Mange bidrar

Til å begynne med brukte han bygdebøkene for å kontrollere navn og andre opplysninger knyttet til bildene han publiserte.

– Det var alt for tidkrevende, så det måtte jeg stoppe med. Men det er heldigvis mange i gruppa som bidrar med disse opplysningene, så det blir et slags teamarbeid og det er veldig artig, sier Øygård.

– Hvor mye tid bruker du på denne siden?

– Jeg føler nesten at jeg lever like mye i fortiden, som i nåtiden på grunn av dette. Jeg bruker veldig mye tid, og når jeg setter meg ned foran datamaskinen for å ordne bildene, så vet man ikke ordet av det før det har gått 4–5 timer. Jeg vil anslå at jeg i snitt bruker cirka 20 timer i uka, sier han.

Vil låne bilder

Øygård har ingen planer om å slutte å publisere gamle Andenes-bilder, men er avhengig av at folk vil låne ut bilder for å kunne fortsette. Han sier at folk gjerne «sensurerer» bort bilder de tror ikke vil være interessante for andre.

– Jeg bruker å si at jeg gjerne vil låne flest mulig bilder, slik at jeg kan velge ut selv de som jeg mener er interessante å publisere. Jeg behandler bildene med respekt, og er nøye med å ikke legge ut bilder som folk kan skjemmes over, understreker han.

– Hva slags bilder er det du er interessert i å få låne?

– På 70-tallet fikk folk flest kamera, så jeg er mest interessert i bilder fra før den epoken startet. Men historiske bilder 70-tallet og fram til nå er også interessante, sier han.