Staten kaller bøndenes krav på 1,92 milliarder «meget ambisiøst»

Et jordbruksoppgjør på knappe 2 milliarder kroner må til for å minke inntektsgapet mellom bøndene og andre, mener jordbruket. Men staten demper forventningene.

Bøndene krever nesten to milliarder kroner i landbruksoppgjøret. 

Innenriks

Årets krav, som har en ramme på 1.920 millioner kroner, vil gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner.

– Jordbrukets krav styrker muligheten for å bruke jorda over hele landet. Det er en forutsetning for en framtidsrettet og bærekraftig matproduksjon, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

– Det har vært en sterk inntektsnedgang i jordbruket de siste to årene. Det gjør at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet blir enda større, sier han.

«Meget ambisiøst»

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la mandag fram sitt krav for neste års inntektsutvikling overfor staten, ved Landbruks- og matdepartementet. Kravet vil koste hver forbruker rundt 50 kroner mer i årlige matutgifter, ifølge Bondelaget.

Bøndene vil løfte økonomien for kornbønder og øke inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk. Samtidig foreslås et nytt innovasjons- og vekstprogram på 150 millioner kroner for å øke satsingen på frukt, bær og grønnsaker fra Norge.

I fjor krevde organisasjonene 1,8 milliarder kroner og fikk 1,1 milliarder. Departementsråd Leif Forsell forhandler på vegne av staten.

– Årets krav er meget ambisiøst og har flere elementer i seg som vil skape utfordringer i den videre forhandlingsprosessen, sier han.

Forsell viser til at bøndenes krav innebærer en netto inntektsøkning på 9 prosent.

Lite på prisøkning

Fjorårets tørkesommer, markeder i ubalanse og kostnadsvekst utgjør et krevende bakteppe for årets forhandlinger. Samtidig faller produktivitetsveksten i landbruket.

– Dette gjør at jordbrukets egen løfteevne til å øke inntektene gjennom økt salg til høyere priser er sterkt svekket, sier Forsell.

Han viser til at bondeorganisasjonene i utgangspunktet ser for seg å øke prisene med 250 millioner, noe som finansierer 13 prosent av kravet. Størstedelen blir dermed finansiert ved hjelp av en budsjettøkning på 1,5 milliarder.

– Det er en derfor en klar svakhet ved kravet at det er en mangelfull sammenheng mellom jordbrukets inntektsambisjoner og sektorens egen evne til å realisere inntektsmuligheter, sier Forsell.

Tørkesommer

Ferske tall fra Budsjettnemnda for landsbruket viser at bøndenes inntekter i år ventes å synke med 6,6 prosent, 23.500 kroner i snitt.

Årsakene til inntektssvikten i årene 2017–2019 er kostnadsvekst – som økte energipriser og høyere renter – svakere volumutvikling og svakere prisutvikling i markedet.

Tørke og flom de siste to årene viser behovet for et landbruk over hele landet, ifølge Bartnes:

– For å opprettholde det styrker vi virkemidlene for å produsere mer korn der det er mulig og styrker lønnsomheten i gress- og husdyrproduksjon andre steder i landet.

KrF-statsråd

Nytt siden i fjor er det at departementet styres av en KrF-statsråd, nemlig Olaug Bollestad. Det har skapt forventninger blant bøndene siden KrF flere ganger de siste årene har gått sammen med den rødgrønne opposisjonen i landbrukspolitikken. Men i januar gikk KrF som kjent inn i regjeringen, som nå har flertall.

– KrF har vært en garantist og tilhørt opposisjonen i Stortinget nettopp slik at Høyre og Frp ikke har fått gjennomført sin politikk fullt ut, sa Småbrukarlagets leder Kjersti Hoff mandag.

– Det blir avgjørende viktig hva KrF gjør, dette er lakmustesten, sier hun.


(©NTB)