Sortland og andre kommuner må redegjøre for brøytesnø:

Store mengder mikroplast og søppel i brøytesnø

Fylkesmannen har fått spørsmål både fra kommuner og publikum om håndtering av brøytesnø. Slik det er i dag tømmes snødeponi på Sortland på havet, uten at de gjennomgås for forurensning.

Brøytesnø som ligger i snødeponi kan utgjøre en fare for forurensning. Både mikroplast og søppel havner på sjøen når snø dumpes.   Foto: Illustrasjonsfoto

Lokale notiser

Fylkesmannen har bedt om tilbakemelding fra Sortland og andre kommuner om det er spesielle områder eller større snødeponier i kommunen som kan være problematisk med tanke på forurensende avrenning.

Fylkesmannen har bedt kommuner om en tilbakemelding innen 31. mars, ifølge et brev der man gir en oversikt over regelverket og forventinger til kommunen og «snøeier».

Miljøgifter over grensen

Snøen som faller er i utgangspunktet ren, men snø som faller på trafikkerte områder og byområder vil fort ta opp i seg ulike forurensninger. De faktorene som har størst betydning er grusing og strøing, typen veidekke og typen kjøretøy, og om det er stor andel piggdekk eller ikke.

Ifølge Fylkesmannen finner man en rekke tungmetaller og andre miljøgifter i brøytesnø fra veier og andre trafikkerte arealer, i tillegg til salt og sandpartikler. De tungmetaller man finner i størst mengder er  sink, kobber og bly. Det finnes også betydelige mengder PHA (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og petroleumsprodukter.

– Det er en sammenheng mellom mengden partikler og hvor store mengder vi finner av disse tungmetallene. Når snøen har ligget ei stund vil man få en oppkonsentrasjon av disse miljøgiftene. Konsentrasjonen av disse stoffene i smeltevannet er langt høyere enn grenseverdiene som er satt for utslipp til vann i vannforskriften.

Største kilden til mikroplast

Veitrafikk er også kartlagt til å være den største kilden til utslipp av mikroplast. Denne plasten stammer både fra dekkslitasje og fra slitasje på vegmerking.

I tillegg er brøytesnø, spesielt fra byområder ofte forurenset med søppel. Her utgjør godteri- og hurtigmatemballasje den største mengden. Plastpartiklene og søpla finner veien til sjø og ferskvann gjennom overvannsavrenning.

Vinterstid havner også mye av denne plasten i brøytesnøen og spres til sjø og vassdrag gjennom snødumping. Fylkesmannen peker på at selv om forurensninga fra trafikken i seg selv ikke er så stor at det gir grunn til å iverksette spesielle tiltak, kan mengden mikroplast og søppel i brøytesnø gjøre at den må håndteres på en sånn måte at det ikke bidrar til spredning av dette i miljøet.

Risikovurdering

Fylkesmannen forventer at kommunene og andre aktører som driver med omfattende brøyting og snøhåndtering har et bevisst forhold til den potensielle forurensnings- og forsøplingsfaren som brøytesnøen utgjør.

For å ta tak i problematikken må det i praksis gjennomføres risikovurderinger som peker ut områder eller etablerte snødeponier som kan utgjøre et forurensningsproblem. Om nødvendig må det tas prøver av snø fra disse områdene for å fastslå hvordan snøen skal håndteres videre.

Om risikovurderinga viser at snødeponiet eller dumping av snø kan føre til skade eller ulempe for miljøet kreves det tillatelse fra Fylkesmannen etter forurensingslovens paragraf 11. De gjelder både midlertidige eller permanente snødeponier på land og dersom snøen dumpes i sjøen.

Ingen gjennomgang av snødeponiene

I Sortland har kommunalteknikk svart Fylkesmannen kun på vegne av de snødeponier og strøsand som enheten har ansvar for, andre kommunale enheter og provate snødeponi er ikke tatt med i tilbakemeldingen.

Kommunalteknikk har seks snødeponier på Sortland som ligger på parkeringsplasser der snøen har falt. Snøen ligger i disse deponiene fra en uke til opptil en måned, og mengden snø er varierende.

– Det er lite eller ingen avrenning til overvannssystemer fra deponiene. Snøen kjøres på havet når deponiene tømmes. Det tas ingen gjennomgang av snødeponiene med tanke på for eksempel avfall før de kjøres på havet, svarer Sortland kommune.

Oppsamlet strøsand blir i Sortland gjenbrukt på grusveier, men også innlevert til Reno-Vest i mindre mengder.

Kommunalteknikk i Sortland har ikke gjennomført målinger, vurderinger og utarbeidet en plan for snøhåndtering, ifølge svaret til Fylkesmannen.