Forsvarssjefens fagmilitære råd:

Vil øke forsvarsutgiftene fra tre til 12 milliarder over fire år

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen vil øke forsvarets utgifter fra tre til 12 milliarder kroner over fire år.

De nye F35 og P-8-Poseidon tåler ikke det eneste tillatte avisingsstoffet på Evenes. MDG er nå bekymkret for hvordan man vil klare å ivareta våtmarksområdet rundt Evenes.   Foto: LOCKHEED MARTIN

Lokale notiser

Regjeringen fikk tirsdag forsvarssjefens fagmilitære råd for 2019. Han innledet med at NATO stiller krav til sine allierte i en sikkerhetspolitisk endret situasjon. Det er viktig at alliansens medlemmer stiller opp for å sammen styrke sin militære posisjon.

Ustabil verden

– Verden har blitt mer ustabil, siden sist jeg avga mitt fagmilitære råd. Vi ser stormaktsrivalisering på flere arenaer. Den internasjonale rettsordenen utfordres, sa forsvarssjefen.

Han mener at viljen internasjonalt til å bruke militær makt for å nå sine mål, er økende. Samtidig skaper denne situasjonen større alvor og større forutsigbarhet.

Strategisk verdi

– Nordområdene og Arktis har igjen fått økt strategisk verdi for stormaktene, sa forsvarssjefen. Han viste til større fare for gjengjeldelse samt den militære kapasiteten som Russland har rundt Kola-halvøya øst for Finnmark, i form av blant annet ubåter og overflatefartøy.

– Området er gjenstand for rivalisering mellom stormaktene, og kan bli et område som blir viktig dersom det blir konflikt, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen da han presenterte sitt fagmilitære råd 2019 på Akershus festning i Oslo tirsdag.

Han poengterte at Norge har rettigheter og verdier i de havområdene som kan bli berørt av militær konflikt, og understreket at Norge vil være en aktør i områdene dersom noe skjer.

Russlands bastionforsvar

– Russland har gjenopprettet et konsept for å beskytte sine strategiske atomubåter. De har et bastionforsvar som består av ubåter og overflatefartøy som skal beskytte ubåtene, sa han, og la til at Russland også har multirollebåter som har til hensikt å kunne hindre NATO i å handle militært.

– Russlands bastionforsvar er mer potent i dag. De har nye ubåter som er meget stillegående, og de kan nå mål i sjøen og på land med presisjonsvåpen som kan dekke mesteparten av Norge fra eget territorium, sa admiralen. Og sa at Russland vil kunne nå militære mål i Europa fra Norskehavet. Russlands militære slagkraft er også en trussel mot forsterkningsstyrker fra USA til Europa.

Militær respons

– Det er behov for god tilgjengelighet og hurtig militær respons i området. Skal vi har en rolle i disse havområdene, må vi evne å løse utfordringene sammen med våre allierte, sa Bruun-Hanssen.

– Vi har observert at Russland har en militær evne til å operere meget hurtig. De har stor taktisk og strategisk mobilitet, som betyr at de kan handle raskere enn før, sa han, og nevnte simulerte angrep på norske mål.

– Dette skaper usikkerhet overfor Russland. Det gir ikke tillit, sa han og viste til GPS-jamming fra russernes side i Finnmark.

– I høst har vi gjennom øvelse «Ocean Shield» sett at russerne tok kontroll over områder i Norskehavet, en situasjon han mener er mer alvorlig.

NATOs rolle

NATOs mål om å styrke reaksjonsevnen til medlemmene har alliansen tidligere besluttet å øke sitt militære nærvær i blant annet Polen. På NATOS toppmøte i Brussel har alliansen dessuten vedtatt ytterligere styrking av NATO. Den skal bestå av 30 bataljoner, 30 fly og 30 overflatefartøy som skal kunne være på plass i NATO-områder i løpet av 30 dager.

– For Norge setter planene økte krav til å kunne ta imot alliert forsterkning, sa admiralen og dro fram at det er gode resultater på de fleste områder, men at man trenger volum for å kunne handle nord og sør i landet dersom det skulle oppstå samtidige militære hendelser.

Styrket forsvar

Forsvarssjefen viste for øvrig til at man har snudd en trend med nedbygging av forsvaret, mens langtidsplanen for forsvaret legger opp til et styrket forsvar.

– Forsvaret har begynt å bygge opp reserver av militært materiell. Vi får nye F-35, båter, ubåter og radarer og stridsvogner, som alle vil sikre et forsvar med kvalitet. Han mener forsvaret vil få styrket reaksjonene. Og med den sikkerhetspolitiske utvikling man har sett, må denne reaksjonsevnen styrkes ytterligere, noe som vil kreve ressurser. Det vil kreve høyere bemanning i forsvaret.

Forsvarssjefen kom selvfølgelig også inn på ulike alternativer for forsvarets framtid. Han lister dem opp i fire alternativer, der alle alternativene vil styrke forsvarets operativ evne, men han ville anbefale det mest kostbare og kraftfulle alternativet.

Det foreslår at forsvaret, i tillegg til de midlene det får i dag, skal øke utgiftene med tre milliarder per år i fire år framover. Det mest kostbare alternativet innfrir alle målene, i følge Bruun-Hanssen.

– Det mest omfattende alternativet er det som kan etablere et forsvar som innenfor rammene til NATO kan møte truslene i våre områder. Det gir oss et sterkt forsvar som bidrar til avskrekking og beroligelse, og bevare stabilitet. Alternativet vil styrke forsvaret på alle områder, styrker utholdenhet og bedrer evnen til å motstå tvangsdiplomati samt økt robusthet og flere sensorsystemer.

– En styrking av forsvaret krever penger, sa forsvarssjefen og argumenterte for et lik opptrapping for forsvaret over fire år, med tre milliarder i 2022, seks milliarder i 2023, ni milliarder i 2024 og 12 milliarder i 2025.

Cyberforsvar

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen tok også for seg cyberforsvaret, og sa at man er på god vei in i en digitalisert forsvarsstruktur og at landet også må kunne forsvare seg på dette området.