André Reinholdtsen sitter på et møterom med panoramautsikt over Myre havn. På et bord foran han ligger papirbunker med tekniske tegninger av merder og båter, av utskrevne powerpointpresentasjoner holdt for både statsråder og potensielle samarbeidspartnere.

Myreværingen, som trolig er en av Norges fremste på levendelagring av torsk, har store vyer for fremtida. I flere år har han jobbet med store prosjekter som han mener kan få store ringvirkninger hvis de blir realisert.

Ett av disse prosjektene ligger nå i hendene til Fiskeridirektoratet, og handler ikke om torsk – men om laks.

Søker utviklingstillatelser

Reinholdtsen har søkt om fem utviklingstillatelser på totalt 3.900 tonn laks for et nytt merdkonsept, som han mener det ikke finnes maken til. Til dette merdsystemet jobber han også for å utvikle sjøens svar på en trekkvogn.

– Dette er veldig spennende, sier Reinholdtsen til VOL.

Det nye merden, som han skal utvikle sammen med AKVA Group og Norlense, skal ha en tallerken i bunn, som samler opp alt av slam og avfall fra laks og fôr. Tanken er at dette skal gjenbrukes. Merden skal også ha en nedtrekkbar duk rundt, som skal kunne lukke merden delvis og helt og beskytte laksen for lus, alger eller sykdom ved behov.

Mange om beinet

Fiskeridirektoratet kan gi utviklingstillatelser til prosjekter med betydelig innovasjon og betydelige investeringer, som i andre enden skal komme hele næringa til gode. Nordlaks har fått 10 tillatelser på 7800 tonn for sitt Havfarm-prosjekt. Det er per nå 43 tillatelser under behandling, som omfatter store mengder laks. Det er med andre ord mange om beinet.

– Nå er det myndighetene som må ta en avgjørelse på hva de ønsker for framtida. Jeg vil ikke ha et lukket merdsystem, men ha muligheten til å drifte i sjø så lenge forholdene ligger til rette for det, og muligheten til å lukke delvis eller helt ved behov, forklarer Reinholdtsen.

Bla i bildekarusellen over for å se tegninger av konseptet.

Lekter

Midt i merden skal det ligge en utskiftbar lekter på rundt 30 meter. I denne skal avfall og død fisk pumpes opp og kunne fjernes fra anlegget. Lekteren har også et vannbehandlingssystem som kan forsyne merden med friskt sjøvann når den er lukket.

– Lusa går ikke dypere enn til seks meter. Hvis lus er problemet kan du kjøre duken delvis ned til lusa er forsvunnet. Ved sykdom som ILA kan duken trekkes helt ned, og merden lukkes. Det må utarbeides beredskapsplaner og prosedyrer i samarbeid med Mattilsynet og Fiskeridirektoratet for hvilke tiltak som da kan settes inn. Fisken kan for eksempel pumpes opp i lekteren og tømmes i en ledig lokalitet i et område utenfor smittefare.

– En slik merd gir oss mulighet til å stoppe opp og tenke, og legge en plan for hva man gjør videre. En slik mulighet har man ikke i dag, sier Reinholdtsen.

Brenner skiten

En viktig del av det nye merdkonseptet er tallerkenen i bunn som skal samle opp avfall fra fôr og fisk og pumpe det opp i lekteren. Reinholdtsen mener dette kan brukes til fyring og energi.

– Skiten brenner som hakka møkk fordi det er så mye fett i det, sier han.

Underveis i prosjektet har de vært i kontakt med sementfabrikken til Norcem i Kjøpsvik. Sementproduksjon er energikrevende, og de er interessert i å bruke tørket avfall fra oppdrettsanlegg til å erstatte bruk av kull i deres produksjon.

– Det er enormt mye å hente i slammet som nå går til havbunnen. Ved å samle den opp slipper du forurensing av fjordene og du får utnyttet energien som ligger i avfallet, sier Reinholdtsen.

Havets trekkvogn

Med det nye merdsystemet følger det også et båtkonsept, som Reinholdtsen har jobbet med sammen med en skipsingeniør. Det er snakk om en båtinvestering til 185 millioner kroner, som kan fungere som en havets trekkvogn. Den ligner en supplybåt, og fungerer slik at de tidligere omtalte lekterne enkelt kan hektes av og på.

– For å forsvare en slik investering må båten kunne brukes til mer enn å frakte avfall fra oppdrettsanlegg, sier Reinholdtsen. Han ser derfor for seg mange ulike lektere med ulike bruksområder. For å illustrere mulighetene nevner han følgene eksempler:

En slaktemerd, som fungerer som både en brønnbåt og en lukket ventemerd, som fraktes fra anlegg med opptil 400 tonn fisk og legges til kai. Mens lekteren ligger igjen og fisken pumpes på land, kan båten dra videre på andre oppdrag.

En mellekter kan forsyne fôraktører som Biomar med mel via transportbånd under lukkede forhold, uten bråk og melstøv. Reinholdtsen mener lekterne også kan fungere som lagringstanker til sjøs, i stedet for å bruke arealer til dette på land.

Egne lektere for frakt gjør også at båten skal kunne ta store mengder isoporkasser og ferdig pakkede fiskekasser, noe Reinholdtsen mener har potensial for å redusere antall vogntog langs veiene betraktelig.

En egen torskelekter skal kunne fungere som et flytende fiskemottak for levende hvitfisk. Denne skal kunne fraktes rundt, blant annet til Bjørnøya, for å ta imot torsk fra båter i sommermånedene, slik at hver enkelt båt slipper å gå til land for å levere fisk. Dette mener han kan bidra til økt levendelagring av fisk og forsyning av torsk hele året.

Har troa

Reinholdtsen legger ikke skjul på at mange av planene han nå jobber med har sammenheng med den nye fabrikken han har tatt initiativ til, som nå skal bygges i havna av Primex Myre – med en svær fransk aktør på eiersiden. Her vil det være aktuelt å produsere både hvitfisk og laks.

– Vi har mange spennende planer, og det er mye som skal klaffe for å få det til. Men én etter én har brikkene begynt å falle på plass. Jeg håper vi nå blir kalt inn til Fiskeridirektoratet i Bergen for en samtale. Det er vanskelig å skulle beskrive alt dette i en søknad. Men med AKVA Group som skal se på merdløsning og Norlense som skal utvike duk, har jeg tro på at vi er et godt team bak, som skal få dette til, sier han.