Det blåser godt fra vest. Inne i havna på Stø er det lite aktivitet. Det meste av fiskeflåten ligger til kai. Inne i lugaren på en seilbåt, som ligger ved en flytebrygge i havna, sitter tre hvalforskere. De gjør seg klare for å gå ut på fiskefeltene.

Under fjorårets blåkveitefiske skrev VOL om giganttyven som yppet seg på fiskere utenfor Vesterålen. Både ved Bleikdjupet og Langenesegga rapporterte fiskere om spermhval som lå og vaket rundt båtene under sjøværet, og som forsynte seg med fisk fra linebruket etter hvert som det ble dratt opp.

Hvalforsker Tiu Similä sa da til VOL at dette fenomenet har vært en stor utfordring for fiskere enkelte steder utenfor Grønland og Alaska, men at det slett ikke er normal adferd blant hval i våre farvann.

Frykter at det skal eskalere

Similä startet i fjor opp med kartlegging av fenomenet, og er nå i gang med forskningsprosjektet Arctic Swirl, som forhåpentligvis skal resultere i mer kunnskap om hvorfor spermhvalen har begynt å stjele fisk fra fiskerne i Vesterålen. De neste ti dagene har hun base på Stø, hvor fiskere har rapportert om hval den siste uka. Med seg har hun forskningsassistent Fredrik Lehto og nestor innen forskning på spermhval, Jonathan Gordon, fra University of St. Andrews i Skottland.

– Dette er veldig spennende, sier Similä, som til daglig bor i Bø.

Det forskerne frykter er at dette skal eskalere, og bli et problem for vesterålsfiskerne. Hvalen lærer nemlig fra hverandre, og det er en risiko for at adferden kan spre seg.

– Målet er til slutt å finne en løsning på dette. Hva kan man gjøre med en slik adferd? Kan man sende ut forstyrrende signaler for å hindre hvalen i å ta fisken på denne måten? Før vi kommer dit må vi forstå mer av denne adferden, sier Similä.

Større forskningsprosjekt

På et lite bord i seilbåtlugaren står avansert utstyr som skal fange opp lyd og data under vann. Forskerne skal være på plass ute på fiskefeltet når båtene kommer. Der skal de gjøre opptak under vann når linebruket blir dratt opp, for å kunne si mer om hvordan hvalene lokaliserer fisken.

– Vi sleper en hydrofon bak båten. Håpet er at vi også skal få lydopptak av hvalen som napper fisk fra lina og flere id-bilder, for å se hvilke dyr som har denne adferden, sier Similä.

I andre omgang håper de å få ned et undervannskamera for å fange det hele på film, og selv se hva som skjer.

Endringer i havet

Similä sier man har lite informasjon om spermhvalene utenfor Vesterålen. Målet er at dette skal bli en del av et større og mer omfattende forskningsprosjekt på spermhval, som Similä håper å kunne gå i gang med til neste år.

– Vi vet lite om adferden til hvalen. Hva spiser den? Er individene her hele året? Er det noen få individer som napper fisk av linebruk, eller er det alle? Vi vet at dette skjer andre steder, er dette noe de har snappet opp i sydligere strøk? spør hun.

Hvalforskerne mener også noe har endret seg for spermhvalen utenfor Vesterålen – noe hun vil se nærmere på.

– De siste årene har vi sett at distribusjonsmønsteret til hvalen har endret seg. De har ofte holdt seg til Bleikdjupet, men nå opplever vi at de er spredt over større areal, og at de går i grunnere farvann. Hvorfor? Noe må ha endret seg i havet, og vi ønsker å finne mer ut om hva. Er det endringer i næringsfatet? Vi har mange ubesvarte spørsmål, sier hun.

Hun sier at fiskere gjerne må ta kontakt hvis de ser ting av interesse.

– Vi har et godt samarbeid med fiskerne på Stø, men alle observasjoner kan være til nytte, sier hvalforskeren.