Se for deg at du blir fraktet til et ukjent sted ute i villmarka. Du har ikke mer med deg enn du får plass i en liten sekk. Ingen mat eller drikke. Minimalt med utstyr. Du er helt alene, og må klare deg selv.

For noen kan det høres ut som et realt mareritt. For Kjartan Danielsen Carlsen (25) fra Strengelvåg har det vært en drøm. En drøm han nå har fått oppfylt som deltaker i det nye reality-konseptet «Alene», som skal sendes på TV2 Zebra i høst.

Ti friluftsinteresserte deltakere blir sluppet ut ulike steder i villmarka. Hvem klarer seg lengst?

Mot strømmen

– Jeg vil ikke ende opp som en fyr som angrer på alt jeg ikke har gjort, sier Carlsen til VOL.

Øksnesværingen bor for tiden i Oslo, og har et halvt år igjen av en bachelor i fornybar energi ved universitetet på Ås. Hans store interesser er jakt, fiske og friluftsliv – ikke så ulik pappa Vidar Carlsen, som i mange år drev Øksnes leirsted.

Dette er jo meg, tenkte han derfor da en kompis i fjor tipset han om et produksjonsselskap som etterlyste «villmarkens sønn» til et nytt tv-konsept.

– Jeg har én helt, og det er Lars Monsen. Han går mot strømmen, og gjør ting som samfunnet ikke forventer at man skal. Jeg er fan av folk som tør å gjøre sine egne ting, og ikke det alle andre gjør, sier Carlsen.

Etter flere runder med intervjuer, var det klart at han fikk være med på programmet som skulle gi han en svært alternativ sommerferie i fjor, da opptakene ble gjort.

– Jeg liker å teste meg selv, og har i flere år drømt om å se hvor lenge jeg kunne holde ut i villmarka med et minimum av utstyr. Det var ikke det at jeg ville på tv, men at det skulle vises på skjermen, hvor folk vil ha forventninger til meg, gjorde nok at jeg presset meg selv mer enn om jeg hadde vært alene om det, sier han.

På en av mange turer i privat regi. Jakt, friluftsliv og fiske er Carlsens store interesser. Foto: Privat

Filmet selv

Opptakene måtte han gjøre selv. Det var ingen fotografer med på turen.

– Jeg var helt peise alene. Det var også viktig for meg. Det var ikke kamerafolk rundt som bidro til å konstruere situasjoner, men jeg kunne selv bestemme selv hva som skulle filmes og sies.

– Hvordan var det å snakke til kamera?

– I starten var det direkte kleint. Men etter hvert ble kameraet det eneste jeg hadde å prate med, og det ble som en person jeg kunne fortelle det jeg tenkte og følte til.

Rusa på livet

Han får ikke lov til å røpe noe særlig mer om turen verken hvor han var og selvfølgelig ikke hvor lenge han holdt ut. Det må vi benke oss foran tv-skjermen i løpet av høsten for å finne ut av.

– Hvordan var det å være med?

– Det var en helt syk opplevelse, sier han ivrig og forteller at det hele på mange måter endret livet hans.

– Da jeg kom tilbake spurte søstera mi om jeg hadde møtt Jesus. Jeg var så rusa på livet, følte at ingenting var umulig og hadde en livsenergi jeg aldri hadde følt på før. Jeg hadde presset meg så langt som jeg aldri hadde gjort før og ble kjent med meg selv på en helt ny måte, forteller øksnesværingen entusiastisk.

På en av mange turer i privat regi. Jakt, friluftsliv og fiske er Carlsens store interesser. Foto: Privat

Nye perspektiver

Ute i villmarka ble det også mye tid til å tenke over livet.

– Opplevelsen ga meg helt nye perspektiver på ting. Jeg fikk mye tid til å tenke over hvordan jeg lever og bruker tida mi, og over forholdet mitt til mat, hvor mye vi kaster og tar for gitt. Jeg har fått en helt annen respekt for mat og de som ikke har det like lett tilgjengelig som oss. Da jeg kom hjem var jeg veldig bevisst på dette.

Men han oppdaget også at det ikke tok lang tid å ramle inn i hamsterhjulet igjen.

– Det gikk to-tre måneder, så var jeg tilbake i det gamle mønsteret. Det var skuffende. Derfor har jeg en plan om å gjennomføre nye turer for å hente inspirasjon og motivasjon til å flytte nye grenser og gjøre nye ting, sier Carlsen og kommer med en sterk anbefaling til folk om å prøve det samme.

– Hvordan blir det å se seg selv på tv?

– Det har allerede begynt å rulle noen reklamesnutter på skjermen, og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Én ting er å se seg selv, noe annet er å høre sin egen stemme, som er helt annerledes enn den du hører i ditt eget hode. Det tar nok litt tid å venne seg til. Men det er en stund siden turen, og jeg har glemt mye, så det blir artig oppleve den på nytt, og ikke minst se hvordan de har klipt alt sammen, sier han.