I juni ba flertallet i Stortinget, med SV, Ap, Sp, Venstre og KrF, regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift på oppdrettsfisk, som skal gå til kommunene for at oppdrettsnæringen får bruke arealer som tilhører fellesskapet. Dette skal legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for neste år.

Kontali Analyse har på vegne av Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) fått i oppgave å vurdere hvordan en avgift kan utformes og innføres, basert på Stortingets vedtak om en avgift per kilo eksportert ubearbeidet fisk. Rapporten omtaler den som en produksjonsavgift.

I Næringskomiteens innstilling het det at avgiften skal "tilføres Havbruksfondet for så å fordeles ut til kommunene i henhold til andel av MTB/lokalitetskapasitet hver kommune har."

Fullt mulig

I rapporten konkluderes det med at en produksjonsavgift for laks og ørret er fullt mulig å innføre, og det ganske raskt. Kontali mener den nødvendige infrastrukturen og organiseringen for å kreve inn avgiften allerede eksisterer og kan brukes.

Norge har allerede en eksportavgift på fisk og fiskevarer. Beregningen av denne avgiften skjer hos Tolletaten på bakgrunn av tolldeklarasjoner der eksport av fisk og fiskevarer har en egen avgiftstype med fire avgiftsgrupper. Skatteetaten har ansvaret for innkrevingen av eksportavgiften på bakgrunn av avgiftstypen og grunnlaget i tolldeklarasjonene. Etter vår vurdering bør det enkelt kunne opprettes en ny avgiftstype eller – gruppe for produksjonsavgiften slik at beregning og innkreving raskt kan implementeres i det eksisterende systemet, heter det i rapporten.

Utredningen som regjeringen skal gjøre er ikke ferdig, men analyseselskapet har tatt seg frihet til å se på hva som vil bli utfallet av ulike modeller.

Den ene modellen følger instruksen gitt til Havbruksfondet, der 12,5 prosent av midlene fordeles til fylkeskommunene, 75 prosent av midlene til kommunene basert på total MTB, mens de siste 12,5 prosentene fordeles til kommuner som har klarert ny MTB, såkalte insentiv-kommuner. Den andre modellen fordeler kun avgiftsmidlene til kommunene. I denne modellen fordeles 85 prosent av avgiftsmidlene til kommunene, mens de resterende 15 prosentene fordeles til kommuner som har klarert ny MTB.

Det er tatt utgangspunkt i en avgiftsstørrelse på 25 øre per kilo.

Modellen som gir alt til kommunene, vil gi 167 oppdrettskommuner i snitt 1,3 millioner kroner i basis-beløp i året, mens 55 kommuner som har klarert ny MTB vil få nesten 0,7 millioner kroner i snitt.

Med bruk av denne modellen, og 2016-tall, mener konsulentselskapet at oppdrettskommunene i Vesterålen, inkludert Lødingen, kan få utbetalt i overkant av 9,6 millioner kroner.

KommuneAvgift basis-kommunerAvgift intensiv-kommunerTotal avgift
1 07301 073
Hadsel2 6277393 365
Sortland1 27001 270
Øksnes2 1544832 637
Lødingen1 30001 300
Øksnes-ordfører Karianne Bråthen.

– Positivt

I Vesterålen er det kun Øksnes og Sortland som er med i nettverket som har betalt for rapporten. Øksnes-ordfører Karianne Bråthen (Ap) synes det som er fremlagt torsdag er svært spennende.

– Vi er ikke av de største oppdrettskommunene, men en avgift kan likevel bety over to millioner kroner i ekstra inntekter for oss. Det vil være svært positivt. Vi trenger å få mer igjen for den verdiskapningen som skjer ute i kommunene, sier hun til VOL.

– To millioner kroner ekstra betyr mye for en kommune som står i fare for å måtte kutte i tjenestetilbudet. Dersom Arbeiderpartiet i tillegg kommer til makta og bevilger mer penger til kommunene, vil det kanskje bety at vi kan slippe unna noen kutt, sier ordføreren i valgkampmodus.