Regnet øser ned mens Odd Lillejord (73) låser seg inn i speakerbua til IL Morild på sentralbanen på Myre.
Det har han gjort mange ganger før, men denne gangen bærer han med seg en plastpose.
For å drive et idrettslag gjennom 80 år, kreves det utallige dugnadstimer. Det kreves ildsjeler som gir av seg selv og sin tid. For Morild har Lillejord vært én disse. Først som engasjert pappa på sidelinja, men ganske raskt som noe langt mer enn det. Siden han flyttet fra Harstad til Myre i 1985 har han fulgt klubben tett. Som trener, oppmann for A-laget, som vaktmester, banemester eller som driver av klubbens hjemmeside.
Han er fortsatt banemester og vaktmester, og står for vedlikeholdet i både Morildhallen og på den kommunalt eide sentralbanen. Lillejord bruker seks-syv timer hver uke bare på å børste banene, og på å legge til rette for idrettsglede og aktivitet for store og små øksnesværinger.
– Morild har blitt en livsstil, sier han og skuer ut over den grønne matta.
– Du har ofret mye av din tid på Morild, men hva har engasjementet i klubben gitt deg tilbake?
– Alt. Det har vært ei herlig tid, sier han og smiler.
– Jeg er trygg på at mange har havnet på rett hylle i livet fordi de hatt et tilbud gjennom Morild
Samlet historier
Lillejord åpner opp plastposen, og trekker frem ei bok.
De siste tiårene har han samlet på statistikk og gravd i klubbens historie. I en bankboks fant han på 90-tallet protokoller helt tilbake fra oppstarten i 1937. Da klubbhuset i Øvergården ble solgt og det skulle ryddes på loftet, fant de esker med papirer, diplomer og pokaler. Det kunne blitt kastet, eller stuet inn på et lager – men Lillejord fattet interesse. Det har nå resultert i en bok om Morilds 80-årige historie, som lanseres når det inviteres til storslått jubileumsfest i helga.
Lillejord blar stolt i boka, som han selv har skrevet og Stine Frivåg har vært redaktør for, og det med god grunn.
– Men jeg har litt dårlig samvittighet, medgir han.
– Det finnes ikke statistikk over aldersbestemte lag i arkivet. Derfor får neste prosjekt bli å lage en bok om barne- og ungdomsarbeidet i Morild. Siden jentene kom med i klubben på 80-tallet har Morild vært en samfunnsorganisasjon i Øksnes, og vi vant blant annet kulturprisen i kommunen for dette arbeidet i 1995, sier han.
– Hvor kommer ditt engasjement for klubben fra?
– Jeg spilte litt fotball for Lia-Brage på 50-tallet, men ble aldri den store fotballspilleren. Jeg endte heller opp med å jobbe med administrasjon. Men ungene mine har spilt fotball, og jeg har hatt en filosofi om at når jeg først har vært med på sidelinja, hvorfor ikke hjelpes til? sier han.
Ungene har for lengst blitt voksen og lagt fotballskoene på hylla, men Lillejord har likevel ikke sluttet å engasjere seg for Morild.
– Det er fint å ha noe å gjøre. Dette er hobbyen min, sier han og smiler.
Fotball fra Oslo
Vi utfordrer Lillejord til å fortelle litt om klubbens historie, og visste du at Morild først het IL Bjørn? Eller at klubben har spilt 10 år i femtedivisjon, 23 år i fjeredivisjon, 19 år i tredjedivisjon og fire år i andredivisjon?
Det hele startet i Øvergården på 30-tallet da en kameratflokk, under ledelse av Edvard Olsen, dannet idrettslaget Bjørn.
– Da Edvard hørte på radioen at Norge hadde tatt bronsemedalje i OL i fotball i 1936, stimulerte dette til at nettopp fotball ble hovedinteressen for han og resten av kameratflokken, forteller Lillejord.
Gjengen lagde seg en liten løkkebane i Øvergården og kjøpte seg en fotball fra Oslo. Den kostet 12,50, som var mye penger på den tida.
– De visste lite om regler i fotball, så de spurte lærer Johannes Vassbotn på Sommarøy om han kunne skaffe dem det. Dette ordnet Vassbotn, og en ny form for underholdning var kommet til Øvergården. Løkkebanen ble fort for liten, da det kom ungdommer fra både Sommarøy, Myre og Nyjord for å prøve nyballen. Det var ikke mange ettermiddager og kvelder den fikk ligge stille, forteller Lillejord.
Gutta måtte etter hvert få seg større bane, og fikk arealet hvor Øvergårdsbanen ligger i dag gratis fra Anton og Fredrikke Steffensen.
Fra Bjørn til Morild
Da de skulle organisere seg formelt, og stiftet idrettsklubb 26. juli 1937, fikk de imidlertid beskjed fra Norges Idrettsforbund om at navnet Bjørn allerede var tatt.
– Mange forslag kom inn, men til slutt ble styret enig om ett – Morild. Han som kom med forslaget hadde sett en båt nede i havna som het Morild, og argumenterte med at man bodde ved havet, levde av havet og at man i havet finner morilden. IL Morild ble godkjent som klubbnavn i 1947, sier Lillejord.
Første kamp spilt utenfor kommunen var mot Fornes, sør for Risøyhamn, i 1949. Øvergårdsbanen ble stor nok til å spille seriekamper på midt på 60-tallet. Første kretsmesterskap fikk Morild i 1972, da A-laget vant alle sine kamper i fjerdedivisjon og rykket opp i tredjedivisjon.
– Fra 50- til 80-tallet drev Morild aktiv med både fotball, langrenn, hopp og friidrett og var bygd opp med et hovedstyre med disse som undergrupper. I 1989 var det ikke noe aktivitet i undergruppene, bortsett fra fotball, og det ble gjort en omorganisering av klubben - som fra da fikk et rent fotballstyre, forteller Lillejord.
I 1984 ble sentralbanen på Myre klubbens hjemmebane, og et stort løft for klubben i nyere tid var da Morildhallen sto klar i 2008, etter totalt 3000 dugnadstimer.
Største prestasjon
Historiene er mange etter 80 år. Og tidene har forandret seg. Lillejord må medgi at han synes spillerne var noe barskere før i tida, og forteller om 70- og 80-tallet på Øvergårdsbanen, da treningene var ute både sommer og vinter. Da spillerne måtte bytte ute i vinterkulda, tråkke banen som oppvarming før kamp og kjøre styrketrening ved å grynne halvveis opp Øvergårdsfjellet med en mann på ryggen.
– På fotballbanen i dag er det jo nesten bare de hvite hanskene som mangler, sier han og ler.
Vi må selvsagt spørre forfatteren om hva han mener er den største prestasjonen til Morild gjennom tidende.
– Det må være opprykket til den nordnorske andredivisjon i 1995. Det er noe av det største jeg har vært med på i klubben. Det var også unikt i den forstand at A-laget vi stilte med i 96 kun hadde spillere oppfostret i egen klubb. Det illustrerer den jobben som ble gjort i aldersbestemte lag, sier han.
Når han blir bedt om å trekke frem de beste spillerne Morild har fostret opp, er det tidligere Vålerenga-spiller Paal Fredheim som først blir nevnt.
– Erlend Olsen, som var med på 90-tallet, og som endte opp i Alta, var en enormt flink fotballspiller. Det var også Jarle Ditlefsen, som var med på 60-tallet. Han ble syk og måtte slutte, men hadde han kunne fortsette, er jeg sikker på at han ville blitt meget god, sier Lillejord.
Lørdag samles Morild til fest for å feire seg selv. Spillere, foreldre, ildsjeler, trenere og andre støttespillere.
– Det blir veldig hyggelig, sier han som kommer til festen med egen bok.