Vol skrev i august om aksjonen på Facebook som til da hadde fått god oppslutning. Bakteppet er Stø-fisker Robert Bruns ønske om strukturering for sjarkflåten under 11 meter. I skrivende stund har gruppa i overkant av 900 følgere, mens en annen gruppe som ikke ønsker strukturering for den samme flåten har 870 følgere. Dette sier kanskje noe om spenningsforholdet partene imellom.

I etterkant av Bruns aksjon på Facebook, har flere engasjerte fiskere og forkjempere for strukturering jobbet for å danne et styre for grupperingen. Denne er nå satt, og Robert Brun er ett av styremedlemmene sammen med seks andre profilerte aktører innen norsk fiskerinæring.

Gruppa har nå forfattet et brev som er oversendt fylkeslagene i Norges Fiskarlag, Fiskeridepartementet, Næringskomitéen på Stortinget og Fiskeridirektøren.

– Vi ønsker å kunne tilpasse oss en drift som er mer i tråd med dagens forventninger for arbeidsmiljø, sikkerhet, lønn og fritid. Med strukturering under 11/13m kan flåten i større grad tilby helårlige arbeidsplasser med forutsigbar reisetid, turnusordninger og på samme tid en akseptabel lønn, heter det blant annet i brevet.

Fornying av flåten

Strukturordninger i andre grupper har vist at næringa vil få en fornying av flåten, påpekes det videre. Dette er ønskelig både for effektivitet, arbeidsmiljø, sikkerhet og komfort. Det er i dag et betydelig antall fartøyer som skal godkjennes/klasses etter nytt regelverk innen 2019/2020 og gruppa mener at tiden er moden for en strukturordning slik at disse fartøyene (som ofte blir brukt som et passivt fartøy i samfiske) kan fases ut i stedet for at de må utbedres for summer i hundretusener-klassen for å kunne beholdes i «fiske».

– Klassing av eldre/passive fartøy vil i årene som kommer kneble lønnsomheten og ytterligere vanskeliggjøre fornying, fastslås det i nevnte brev.

Likhet mellom gruppestørrelser for fiskeflåten, slik at alle får like muligheter til å tilpasse ønsket drift og for å oppnå forutsigbarhet, påpekes også.

– Fullt lovlig - men umulig oppgave

Norges Fiskarlag stiller seg positiv til en moderat strukturering for den minste sjarkflåten under 11 meter, noe også Eidissen-utvalget kom fram til i sin utredning, er argumenter som dras fram i brevet.

Men synet hos fiskarlaget sentralt blir ikke delt med fylkeslaget i Nordland, Norges største og viktigste fiskerifylke. Styreleder og bøfjerding, Jan Fredriksen, utdyper fylkeslagets syn.

– Det er selvsagt fullt ut mulig og lovlig for denne grupperingen å forsøke å oppnå strukturering for flåten under 11 meter. Men jeg tror de vil få en vanskelig, om ikke umulig, oppgave å nå fram med sitt syn. Til det er den generelle motstanden blant fiskerne for stor, er Fredriksens kommentar til saken.

Han understreker at Nordland fylkes fiskarlag har et klart årsmøtevedtak som går imot strukturering for den minste flåten. Styrelederen mener han har et bredt flertall av fiskerne langs nordlandskysten med seg i organets vedtak.

– Jeg tenker at mange av disse forkjemperne er drevne karer som kanskje over tid har posisjonert seg godt i næringa. Hvorfor går de heller ikke over til flåtegruppen over 11 meter, der strukturering er tillatt? spør han retorisk.

Mange kvoter per fisker

I brevet som forkjemperne for struktureringen har forfattet, presenteres en oversikt over 70 fiskere og medlemmer i grupperingen som til sammen er i besittelse av 214 kvoter under 11 meter. Det utgjør over tre kvoter i snitt per fisker. Dette mener fylkeslagsleder Fredriksen viser at det kanskje ikke er så stort behov for strukturering som grupperingen hevder.

– Mange av disse fiskerne har flere båter og kvoter i dag, og som sagt så kan man få inntrykk av at disse posisjonerer seg godt for framtiden. Og det er lov, men ikke etter vårt syn. Fylkeslagets vedtak om nei til strukturering for flåten under 11 meter står fast, sier styrelederen til Vol.

Listen over medlemmer i gruppen viser en rekke vesterålinger, hvor Marius Knutsen fra Myre er den med flest registrerte kvoter. Han alene er i besittelse av ni torskekvoter under 11 meter.