Det henger ei nokså halvsaltet og ram lukt av fisk i lufta, ispedd tauverk og en liten klype gammelt trevirke. I egnesentralen på Stø har egnerne den siste uka arbeidet for fullt, i det stamper med lina gjøres klar til blåkveitefiske.
Tempo i kroppen
Fem egnere plukker store sildebiter og trer de nennsomt på krokene, før de kveiles opp i stamper, med lag av papir mellom hver runde. Dak Eikedal egner for MS «Ida», som er en av de som skal ut i første pulje når blåkveitefisket starter.
– I begynnelsen går det ofte ganske sakte, men man får opp tempoet etter hvert som man egner. Men har man ikke tempoet i kroppen, da går det sakte, sier Martin Onsøien.
Han anslår at det tar om lag to-tre timer å egne ferdig en stamp, mens Dak som er kjent blant egnerne som den kjappeste, bruker bare en time på en hel stamp.
– Det er nok øvelse som gjør det. Jeg har egnet helt siden jeg kom til Norge. Det var det første arbeidet jeg startet med før jeg begynte å være på fiske. I 2009 startet jeg å arbeide ved fiskemottaket, og det er egentlig der jeg jobber. Men så trengte de flere egnere her. Derfor er jeg her for å hjelpe til, sier Dak, som har et utrolig håndlag med egninga.
Sesong nummer to
Blåkveitefiske starter natt til fredag, nærmere bestemt natt 1. juni.
– Vi har 14-15 båter som leverer til oss. Det som vi har er linebåter, med unntak av snurrevadbåter, men de bruker vanligvis å gå på Tromsøflaket for å fiske. Du kan også fiske blåkveita med garn, men vi har ingen garnbåter her, sier daglig leder hos Gunnar Klo på Stø, Leif Godvik.
Han tilføyer at egnesentralen er en service til fiskerne som leverer.
– Egnerne er et tilbud vi har for dem, at de kan få egnet opp bruket, sier han.
– Vi ankommer ei uke før blåkveitefisket starter, og så er det fiske i to uker, slik at vi er her til sammen i tre uker, sier Edward Palka.
Sesongen er kort, men viktig.
– Blåkveitesesongen er absolutt verdifull for oss, det er en sesong nummer to, så den er viktig. Det er mye styr for lite, men det er likevel viktig. Og dette er et fiskeslag som er relativt godt betalt, sier Leif Godvik.
Blåkveite går hovedsakelig til eksport, siden det er lite som konsumeres av dette fiskeslaget i Norge.
Mye bruk i blåkveietfisket
Paulina Sitkowska fra Polen er leder for arbeidsgjengen med egnere, som ankom Stø for ei uke siden.
– Vi startet med en gang etter at vi hadde kommet, fordi det er så mye arbeid å gjøre. Når det er skreisesong bruker ikke så mange fiskere line, men annen redskap. Og hvis de bruker line er det kanskje bare fem stamper. Til blåkveite går det veldig mange stamper, opp til 20-25 stamper for hver båt, så det er masse for oss å gjøre for å få alt klart, sier Paulina.
Hun sier arbeidet går greit. I starten går det alltid litt sakte, men siden egnerne får betalt per stamp, har de god motivasjon for å være raske.
– Av og til når lina er et eneste stort rot og floke, da kan man lett bli litt frustrert. Det er tider der dette føles som en skole i tålmodighet, ler hun, og tilføyer at når bruket er greit og det ikke blir vaser, er det ikke så vanskelig.
– I starten går det alltid litt sakte, men vi blir hele tiden raskere og raskere. Og jeg tror at fiskerne er veldig glade for at de slipper å stå for egningen selv ved at de har dette tilbudet, sier hun.