Kvalkadaveret i fjærsteinene ble oppdaget mandag, etter at det hadde rekt i land like i nærheten av Kattflåget.
Teknisk sjef i Øksnes kommune, Bengt Stian Nilsen, var mandag ettermiddag ute på befaring for å ta en kikk på kvalen. Den har trolig ikke vært død veldig lenge, men det begynner å lukte litt, og den døde kvalen tiltrekker seg fugler.
– Ikke til sjenanse
– Den er virkelig diger. Jeg hadde trodd at den lå i ei bukt lengre inn, sier Nilsen som sier kommunen ikke har avgjort hva som skal skje med den døde kvalen.
– Om den blir slept til havs, kan den bli et problem for andre. Slik den ligger nå er den foreløpig ikke til stor sjenanse for noen, så lenge ikke lukten blir et problem. Det er ikke noen bebyggelse her i umiddelbar nærhet, sier han.
Nilsen forteller at for to år siden rak det i land en kval på Vottestad, denne ble fjernet og slept til havs av Kystvakta.
– Der var det mer bebyggelse, og det var lukta som førte til at kvalen ble fjernet. Jeg tror slik den ligger nå, så blir den mast i stykker mot steinene i løpet av ikke alt for lang tid, sier Nilsen, som mandag var i kontakt med Kystverket, før å spørre dem om eventuell bistand.
– Kystverket påtok seg ikke noe ansvar, så det blir eventuelt kommunens som må påta seg ansvaret for å få fjernet den. Kystvakta kan nok bistå oss med å få den fraktet ut, men det blir etter vi har tatt en avgjørelse på hvorvidt den skal fjernes, sier han.
Nilsen skal ut til området igjen tirsdag, for å sjekke om kvalen fortsatt ligger i fjæra.
– Jeg har snakket med redningsselskapet, men de hadde ikke kapasitet til å påta seg oppdraget. Der finnes andre som kan gjøre det, men først må vi ta stilling til om den skal slepes ut eller ikke, sier Nilsen.
– Så lenge den ligger her utgjør den ikke et umiddelbart problem, men om vindretningen snur så kan den bli dratt ut på sjøen igjen, og da kan det hende vi må foreta oss noe. Det greieste hadde egentlig vært om den synker her, sier Nilsen.
Eter blekksprut og fisk
Forskningssjef på sjøpattedyr ved Fram-senteret i Tromsø, Tore Haug er for tiden på et forskermøte i Murmansk, og skal i løpet av dagen studere kvalbildene fra Øksnes. Marinbiolog Tiu Similä er ekspert på sjøpattedyr, og hennes spesialfelt er sprekkhoggere. Hun bekrefter at dette er av en død spermkval.
Spermhvalen er den største av tannkvalene, og den finnes i alle verdens havområder utenom Arktis. Den er imidlertid mest tallrik i Norskehavet utenfor Eggakanten. Denne kvalarten er en toppkonsument i økosystemet, og den karakteristiske halen vises når den dykker.
Både fra Andenes og Stø reiser tusenvis av turister årlig på kvalsafari for å få et glimt av disse havets kjemper.
– Vi har hatt tur hver dag, og spermasetthvalen har vist seg hele tiden
Hannene i denne arten kan bli opp mellom 15- 20 meter lange og veier normalt 45-57 tonn som fullvoksne. Hunnene er noe mindre, vanligvis 11-13 meter lange og kan veie inntil 20 tonn som fullvoksne. Hodet på hos denne kvalarten utgjør en tredjedel av kroppen, og hjernen er den største blant alle pattedyr.
LOVESE – hvalenes rike
Spermkvalen lever for det meste i flokk, og orienterer seg ved hjelp av ekkolokalisering, slik alle tannkvaler kan. Den kan dykke ned til enorme havdyp, trolig ned mot 3000 meter under havoverflaten, ifølge Wikipedia. Under slike dykk fanger og spiser den blekksprut og fisk.
– Samme skjebne som plastkvalen?
I januar 2017 strandet en 6 meter lang gåsenebbkval på Sotra. Den var utsultet fordi mage og tarm var tilstoppet av over 30 plastposer og plastflak, og historien om den gikk verden rundt, i det den ble et symbol på kampen mot plast i havet.
– Kan noe liknende skje med en spermkval, at den har magen full av plast?
– Det er utrolig viktig at den tingen blir undersøkt, uansett dødsårsak, om kvalen har plast i magen. Siden det er spermkval er det litt av en operasjon, sier marinbiolog Tiu Similä.
– De kvaler man har funnet nå med mye plastikk i seg er slike som spermkval, kvaler som dykker dypt, sier hun.
Marin forurensning og plastsøppel finnes ikke bare på strendene:
– Det har vært mye snakk om hvor fantastisk fint det er at folk rydder på strendene. Men folk er ikke klar over hvor utrolig mye plast det finnes på havets bunn. Det som uroer meg, er at den nebbkvalen som var fullstappet av plast er en som lever på blekksprut og dykker dypt. Sannsynligvis har plasten havnet der av en grunn, det kan kanskje være mulig at plasten avgir samme ekkosignatur som byttedyr til den kvalen. Dette er noe jeg har tenkt mye på i det siste, sier Similä.
En mengde prøver
– Jeg håper at hvis man åpner en spermkval så er der ikke plastikk i magen, men jeg skulle gjerne vite. Men det er en stor operasjon, det er en voldsom kropp, sier hun.
Marinbiologen sier der er en rekke prøver som kan tas, når dyret ikke har vært dødt så lenge, både DNA og mye annet.
– Om man får sett halen er det mulig å identifisere individet. Jeg skulle veldig gjerne fått anledning til å undersøke kvalen, men da trenger jeg både en del utstyr og hjelp, sier marinbiologen.