VOL skrev mandag at teknisk utvalg kan bli byttet ut mandag i neste uke. Onsdag denne uken skal utvalget behandle habilitetssaken. Torgeir Larsen, som er leder av utvalget, sier at utvalget bare vil ta opp det som er kommet fram i klagen, altså påstanden om at Nilsens bror er part i saken.
Avgjør habilitetsklagen onsdag, kan bli skiftet ut mandag
– Hovedutvalget er forelagt sak lovlighetskontroll av habilitet slik det er krevd (i brev av 26. mai). Slik jeg ser det er det dette utvalget skal behandle, sier Larsen.
Inge Nilsen sier til VOL at han oppfatter kravet om at Hovedutvalg teknisk skal byttes ut som politisk klovneri.
Ikke bare i klare tilfeller
Jan Fridthjof Bernt fra Bergen er professor i juss og en tungvekter innen temaet. Han har utgitt en rekke bøker og artikler innen blant annet forvaltningsrett, kommunalrett og i generell rettsvitenskap. Bernt har vært medlem og leder for en rekke offentlige lovutvalg, blant annet utvalgene som utredet universitetsloven og kommuneloven.
– Har utvalget en plikt til å vurdere hele paragrafen i habilitetssaken? Eller kan man velge å bare vurdere det som er klaget på?
– Man er ikke nødt til å gå mekanisk gjennom alle mulige inhabilitetsgrunner. Men man har en plikt til å vurdere fra sak til sak om det er et spørsmål de bør se på, om man kan være noenlunde sikker på at det ikke er uavklarte habilitetsspørsmål, sier Jan Fridthjof Bernt.
Mener det er gjort saksbehandling utenfor møtet
En slik inhabilitetsvurdering kan inneholde flere elementer.
– Man kan ikke bare konstatere at «en bestemt inhabilitetsregel slår inn», det må tas stilling til om det kan være andre forhold som må vurderes, sier Bernt og viser særlig til den skjønnsmessige vurderingen i forvaltningslovens paragraf 6, andre avsnitt, om inhabilitet på grunn av særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten.
– Dette gjelder også der det ikke ser ut til at forholdet ligger på den gale grensen for inhabilitet. Vitsen med habilitetsvurderinger er ikke bare å gripe inn i klare tilfeller, men å få ro om denne siden av saken, sier han.
Sentrale problemstillinger
Bernt tilføyer at om man ser at det ligger andre uavklarte spørsmål om habilitet i saken enn det som er påberopt, må man se nærmere på disse, for å få avklart dem.
Systemet gjør at man kan få mer snakk om habilitet, og utvalget bør se å få sluttført saken og få et klart ja eller nei på spørsmålet, mener jussprofessoren.
– Etter at man har kommet til at noen ikke er part i en sak, vil det ofte være nærliggende å vurdere om vedkommende likevel blir berørt eller har en slik interesse i saken at han eller hans nærmeste er inhabile, sier Bernt.
Bernt sier det er to sentrale problemstillinger i en sak som denne:
– Som ved dette veiprosjektet er første spørsmål om det kan komme til å føre til en betydelig verdiøkning for eiendommen til utvalgsmedlemmets bror? Men selv om du opplever at verdien av din eiendom har økt, så blir du ikke automatisk inhabil om dette gjelder på linje med mange andre i samme området. Et eksempel fra der jeg bor, er når de for mange år siden bygget tunnel til Åsane, da eiendommene der steg i verdi. Og når bybanen i Bergen blir bygget, stiger eiendommene i de aktuelle områdene i verdi. Det blir ikke regnet som inhabilitet grunnet særegne forhold når disse virket på et stort antall eiendommer på tilsvarende måte, sier Bernt.
– Bør ta stilling til hele bredden
Lovlighetskontroll av habilitet gjelder det forhold at Inge Nilsen har en bror som er part i saken.
– Da er det ikke meningen at utvalget i seg selv skal sitte og foreta vanskelige juridiske vurderinger, men når det kommer en innsigelse, skal administrasjonen vurdere og gjøre rede for faktum og eventuelt snakke med jurist og finne ut om dette kan være et problem, sier Bernt, og tilføyer at har ikke administrasjonen gjort dette, l må utvalget be om en slik vurdering.
Han er krystallklar på en sak:
– Utvalget bør ta stilling til hele bredden av aktuelle inhabilitetsgrunner. Selv om broren ikke ER part, må man stille spørsmål om HAN blir berørt på en slik måte at utvalgsmedlemmet selv blir inhabilt. Det må vurderes konkret, sier han.
Bernt understreker at dette ikke handler om mistenkeliggjøring, men en helt objektiv vurdering om noen får slike faktiske fordeler at det er uheldig at han eller nærstående deltar i beslutningsprosessen.
– Det er definitivt ikke nok å BARE si at man ikke har inhabilitet, sier jussprofessoren.
– Kjærlighetshaugen: Bevisst forsøk på manipulering?
Forholdsvis liten krets
– Kretsen av dem som er berørt part i slike reguleringssaken vil kunne være forholdsvis liten, men det kan fortsett være et spørsmål om man blir berørt på en slik måte at det oppstår inhabilitet, sier han.
Bernt viser særlig til saker der det er store økonomiske interesser inne i bildet, for en enkeltperson eller for mange andre.
– Det bør man absolutt vurdere i en situasjon som denne. Det kan være at selv om han ikke er part, så er han berørt så mye at det kan skape inhabilitet. Dette må man vurdere konkret og få det vurdert i en situasjon som denne. Jeg kan ikke skjønne annet enn at utvalget må uttale seg og mener noe om dette spørsmålet, og også foreta en skjønnsmessig vurdering, sier Bernt.
– Et utvalg bør alltid ta stilling til slike spørsmål når det kan se ut som de kan være aktuelle i saken. Det er viktig at slike spørsmål avklares slik at man setter punktum for denne diskusjonen, sier han.
Kan løses på mange måter
– Jeg mener selvfølgelig at om det er ting man ikke vet, om bildet ikke er tydelig, er det naturlig at man ber om at noen uttaler seg om det, spør vedkommende selv, og tar en sjekk på det aktuelle spørsmålet og får en vurdering, det er ikke verre enn det, sier Bernt.
– De kan ikke si, dette vil vi ikke se på, når spørsmålet er reist som et tema må utvalget ta ansvar for å mene noe om det. Og vet de ikke nok, må de be om å få saken utsatt, sier han.
Jussprofessoren peker på at teknisk hovedutvalg bør gjøre en grundig jobb når det gjelder habilitetsspørsmål.
– Det er også en bestemmelse de kan bruke når slike ting blir vanskelig, utvalgsmedlemmet kan selv be om å bli fritatt fra selve behandlingen av saken, slik at det ikke skal bli et problem, sier Jan Fridthjof Bernt.