Hilde Hansen (Ap) tok litt lyrikk til kommmunestyremøte. Hun stilte også spørsmål ved om vi har det alt for godt? Med henvisning til et stort gap mellom den private rikdommen og den offentlige fattigdommen i Øksnes.

Hansen signaliserte etter et medlemsmøte i Ap at de har stor tillitt til den jobben som administrasjonen gjør i årene som kommer, etter at økonomisjef og rådmann hadde lagt fram ei oversikt over ståa økonomisk.

– Å få flere til kommunen

– Ap lønsker settes i gang prosess for oå gi personer og familier som flytter til Øksnes tilgang til boliger. Mulighet for kjøp er vanskelig for unge mennesker, mange har store studielån, ikke alle har rike familier kan gi støtte.  Leie for eie, vi ønsker at kommunen skal gå for denne løsningen. Gjerne i dialog med Øksnes boligstiftelse, vi tror dette kan være en veldig god måte å få flere til å flytte til kommunen, sier hun.

Ap ønskes at man opprettholder dagens VTA plasser som gir et tilbud til mange og der de statlige tilskuddenen er gode,l men peker på at man ønsker flere i denne målgruppa ut i ordinært arbeid, noe vekstbedriften må jobbe aktivt for.

Hansen viser til at støtten fra havbruksfondet er et engangsbeløp, og at slike tildelinger skal skje annet hvert år.

– Selv om man kan bruke dette på drift og investeringer tror vi det smarteste er å ikke ta det inn i drift. Vi har bare 500.000 kroner på bok i kommunen. Å ta inn slike midler kan være med på å blåse opp budsjettet, sier hun.

Vil ikke ha ostehøvel i bruk

– Hva om det går 6  år eller 12 år til vi får slike midler på nytt. Vi foreslår de i størst mulig grad kommer på disposisjonsfond slik at vi har litt å gå på i kommende år. Der er prosjekter kommunen har lovet støtte, men ikke har penger til, som for eksempel Folkets hus, sier hun.

– Demografiske fakta viser at øksnessamfunnet må segle stilt fram langs leia det kommende året. I budsjett 2019 må det skaffes til veie 16 millioner kroner for å få budsjettet i balanse. Det betyr at vi må gjøre kutt og kanskje også kutt i tjenester vi ønsker oss, sa hun.

Ap er klar på at man ikke ønsker ostehøvelprinsippet i bruk, at det skal kuttes litt overalt uten politiske signaler.

– Hva er lovpålagte oppaver, relle kutt som vi kan ta stilling til. Det kan bety kutt i konkrete tjenester men har vi ikke penger så må vi sette tæring etter næring. Nå er det noen mener ostehøvelprinisppet er mer demokratiskat, alle deler på armoden. Men i realiteten uthuler det kommumen som helhet og det vil vi ikke, sier Hansen.

– Vi vet at rådmann er dyktig på prosesser og tiltak. Det som har skjedd det siste året innen hele og omsorg har kanskje ikke gjennomlevd alt av barnesykdommer, men her kan det være noe man kan lære av, tilsvarende prosesser i andre deler av organisasjonen, sier hun.

– Lær av lure naboer

Hansen mener at med rett prosess kan man både spare penger og øke kvalitet.

– Hva slags grep har nabokommuner gjort? Noen har langt mindre ekspansivt nærigsliv enn det vi har i Øksnes. Hva har de gjort for å få et posiitvt resultat? Mens vi har et lite minus og må trekke med oss underskudd. Hvis naboen har gjort lure ting kan vi ta lærdom, sier Hansen.

Det ble vist til at man har hatt enj heftig periode i forbindelse med endringer i skolestruktur. Ved forrige budsjettbehandling ble det poengtert at det er viktig med gode prosesser mellom de skolene elever flyttes fra og til.

– Den hastige overflytninga av elever fra Sommarøya har trolig partert den prosessen litt. Jeg ser med bekynmring på de elever som skal flyttes fra Alsvåg allerede høsten 2019, kan vi få ei orientering, og det senest i august om hvor langt prosessen er kommet, i samarbeidet mellom Myre og Alsvåg?

Enig med tilflytting

Vårin Lassessen (H) er enig i tiltak for å få mer tilflytting til kommunen.

– Vi ønsker å bruke havbruksfond til å investere i tiltak som gjør at Øksnes på sikt får driftsmessig reduserte kostnader, som vårt forslag for å få ned sykefravær, sa hun.

Etter en dialig med Bengt Stian Nilsen i forhold til vei inviterte hun kommunestyret til nytenkning.

– Vi har vedlikeholdskostnader på 300.000 kroner, vi kan regne oss tilbake og se hvor mye vi kan bruke av disse kostnadene som kapitalkostnader. Hvor mange meter vei får vi for de pengene, sa hun og viste til en lånetid på 40 år.

– Og de kostnadene teknisk etat har, de får henvendelser fra folk som er frustrert over veiene og de ressursene de bruker på å reparere veiene. Dette kan man slippe, det en en vinn-vinn og dette har også samfunnsøkonomiske kostnader, for privatbilister som skader sine biler og bedrifter som må bruke store midler på å reparere biler, sier Lassessen.

– Tenk nytt, vi kan ta og bruke de 300.000 og betale avdrag og renter på lån, som gjør at vi får flere kilometer bra vei i Øksnes, sier hun.