Forutsetningen for det meste av dagens kulturturisme er at de historiske severdighetene bygger på bærekraftig kulturminnevern. Spesielt viktig er det at eiere av historiske husmiljø klarer å etablere en økonomi som er tilstrekkelig for løpende vedlikehold av anleggene.

Stiftelsen Tinden handelssted overtok i 2004 et sterkt forfallent husmiljø bestående av 13 hus, som hadde vært i privat eie i over 30 år etter at næringsvirksomheten var lagt ned og vedlikeholdet stoppet opp.

Hvor stor og omfattende forfallet faktisk var, er gradvis blitt avdekket gjennom det pågående restaureringsarbeidet som startet i 2005.

Det var en fagkonsulent fra Kulturminner i Nordland som utarbeidet en vurdering av anleggets bygningsmessige tilstand etter norsk standard for vernede bygg. Tilstanden på kaianlegget var kondemnabelt, tilstanden på bygningene var kritisk dårlig.

Stiftelsen har to hovedoppgaver: bevare de fredede bygningene og formidle stedets historie.

Hvordan formidlingsoppgaven løses og dimensjoneres er stiftelsens ansvar. I en periode prøvde stiftelsen å holde stedet åpent gjennom sommeren. Denne virksomheten gav et negativt økonomisk resultat for stiftelsen. En sterkt medvirkende årsak til dette var at personer som var engasjert av stiftelsen ikke fulgte stiftelsens instrukser om brukerbetaling. Ordningen var ikke bærekraftig og måtte følgelig endres. Fra og med sesongen 2017 har publikum kunnet finne informasjon om sommerdriften av stedet på stiftelsens hjemmeside. Informasjonen formidles også gjennom Vesterålen Reiseliv og via skilter som er oppsatt flere steder i Øksnes Vestbygd, Myre og Sortland. Her fremgår det at interesserte fritt kan besøke eiendommen. Årets sesong har vært positiv for stiftelsen, det har vært guidet flere grupper som har gitt et viktig økonomisk bidrag til det langsiktige arbeidet for et bærekraftig kulturminnevern.

Oppslaget i Vesterålens to nettaviser denne helga bærer preg av det stiftelsen tolker som manglende innsikt og en betydelig kunnskapsløshet. Om dette er et resultat av svak eller tendensiøs journalistikk eller om det skyldes andre motiver, vites ikke. Men hvis det er en genuin interesse i regional media for at Tinden skal bestå, kan vi gjerne bistå med mer fakta. Og vi kan formidle kontakt med de myndigheter som i snart 15 år har rost de resultater som stiftelsen har skapt. Den type ”journalistisk” arbeid som her presenteres medfører sikkert noen likes for bygdedyret. Men det bidrar ikke til bærekraftig kulturformidling, om slikt er en del av medias samfunnsoppdrag.

!