I sju år har Wenche Sørlie Hamremoen i organisasjonen Norske Redningshunder, og hun har trent trent schæferen Adene i fire år. Hun er en av hundeførerne som har bidratt i søket etter savnede Truls Henrik Johansen (23).

Det var lørdag 23. juni hunder først markerte ved området Børøya.

– Det var to hunder som hadde gjort indikasjoner lørdag, så jeg ble kalt ut søndag for å bekrefte de. Det er greit å ha flere hunder i aksjon når man har mulighet til det, sier hun.

Ekvipasjen var igjen ute og søkte den påfølgende uka, både tirsdag, torsdag, fredag og søndag.

Gav full hals

– Vi var mange dager ute, men da var det engasjert privat. Det er et enormt område å søke gjennom. Og dette været også har vi ikke vært så heldige med, når det er mye vind vil det være mye bevegelse av lukt hele tiden, sier Hamremoen.

Schæferen Adene markerte helt tydelig søndag. Når redningshunder kjenner menneskefert, markerer de ved å gjø eller ved å plukke opp en bringkobbel.

-Det var full hals søndag, så det var ikke tvil om at det var menneskefert. Jeg er veldig spent på om man setter inn de svenske hundene, de er tross alt spesialutdannet på liksøk. Adene er en hund som er mer «all round», sier Hamremoen.

Både de frivillige fra «Viljar» og politiet med katamaranen «Brennsund» har finkjemmet området med ROV, men uten å gjøre funn.

Det ligger tusenvis med treningstimer bak en godkjent redningshund. Normalt tar det tre år til hunden er ferdig utdannet, såkalt A-godkjenning og kan brukes i søk etter savnede personer.

Flaske med hull i lokket

Wenche Sørlie Hamremoen har selv tatt initiativ for å trene hunden til vannsøk, og dette er noe de har trent mye på.

– Dette er noe vi har funnet på fordi vi bor i kystnære strøk, og jeg tenkte at det må være en mulighet til å også trene på den måten også, når vi kan finne foilk under snø så hvorfor ikke finne folk under vann, sier Hamremoen.

Da hun startet fikk hun folk til å gå med tøyfiller på kroppen for å samle menneskelukt.

– Fillene ble plassert under armen eller i skoene, slik at det blir ordentlig med både hudrester og svette og menneskelukt på fillene. Så tok jeg disse på flaske, og når jeg trener i saltvann så er det saltvann i flaska, og trente opp Adene til å finne dette. Jeg tok noen små hull i lokket på flaska, og begynte i fjæra og jobbet videre utover til hun skjønte at dette er noe som er interessant for henne, sier hun.

Når en redningshund gjør et funn belønnes den med sine favoritter, det kan være en spesiell leke.

Wenche Sørlie Hamremoen og schæferen Adene under trening. Foto: Innsendt

– Det er stort sett det som er grunnlaget for at bikkja skal ha interesse det må være menneskefert hvis ikke er det ikke interessant. Men det er vanskeligere å søke i sjø enn i ferskvann. I ferskvann er vannet stort sett stille under ti meters dyp, da kommer ferten lettere opp. Ferskvann er også lettere enn saltvann, og derfor kommer lukta fortere, sier hun.

– Om man tar et enkelt vannglass og putter noe oppi og setter det på kjøkkenbenken i et uke, så kjenner man fort at det lukter, forklarer hun.

Bredre luktbilder

I saltvann gjør også straum at forholdene er svært krevende.

– I saltvann blir det et mye bredere luktbilder. Og der er det ikke stillestående vann før man er på under 70 meter. Skjønt helt stille blir det aldri, men roligere vann. Så selv om det ligger en person rett ned, er det ikke sikkert hunden klarer å lokalisere rett ned, fordi ferten har beveget seg med tidevannet, sier hun.

Siden hunden ikke kan snakke, er det viktig å trene inn at de markerer: Her er det noe interessant! Redningshunder som søker i vann gjør det på forskjellig vis.

– Noen hunder halser, andre graver i båten og noen begynner å pipe, det er veldig forskjellig på hvordan hundene markerer. Nøyaktig hvordan de gjør det er ikke det viktigste, det viktigste er at føreren forstår hva hunden kommuniserer. At de kan vise at her er det litt fert, her er det mye, sier Hamremoen.

– Garantert menneskefert

Adene startet sin utdanning da hun var 3 år gammel, nå er hun 7 år.

– Hun kan pipe litt om der er litt lukt, men om det er sikkert så er det med en gang full tenning og full hals. Dess lengre en person blir liggende dess mer fert er det, på den måten er forholdene med vann akkurat som snø, sier hun.

På vinteren er det forskjellige lag i snøen og is som gjør at det tar lengre tid før lukta kommer opp til overflaten.

Redningshunden Adene er en av ressursene som har vært brukt i søket. Nå vurderer politiet å sette inn svenske likhunder. Foto: Innsendt

– Saltvann er tyngre enn ferskvann og all vinden og bølgene kan skylle bort lukten helt i starten, helt til den blir liggende i et område. Det er garantert at det var menneskefert Adene markerte, men om det var en gjenstand eller en person det vet man ikke, fordi man vet ikke fordi man vet ikke hva hundene melder på. Men hun er så sikker og trygg på det hun gjør, at det var et menneske eller en gjenstand, er jeg helt sikker på, sier Hamremoen.

– Verdifull ressurs

Hun håper de spesialtrente likhundene fra Sverige blir satt inn i søket.

– Jeg får indnerlig håpe de likhundene greier å lokalisere bedre enn det vi har gjort.  De er spesialisert til å gjøre den jobben. En savnet person i sjø kan ha flyttet på seg. Vi søkte i store områder helt ut til Tinden i et ruskete vær, og det var endel vind men selv om det var litt røffe forhold på havet og båten hoppet på bølgene, taklet Adene det helt fint, så lenge hun får jobbe er alt helt greit, sier hun.

Hamremoen synes det er flott at hunder settes inn i søket.

– Det er veldig fint å bli brukt, for det er når vi blir brukt at vi viser at hunden er en ressurs. Politiet i Vesterålen og Lofoten har vært veldig flinke til å bruke oss, de har forstått at bruken av hund er verdifull og har alltid vært raske med å kalle oss ut når det er søk. Det setter vi pris på, for det blir noen timer med trening som ligger bak, sier hun.

– Skal jobbe mye med vannsøk

Hamremoen har nå en valp, 15 måneder gamle Hagios har hun begynt å trene med. Hun forteller at starten er varsom når man trener en så ung hund, ei ti minutters økt er nok.

– Han er ung og har ikke den utholdenheten ennå. Også er det en helt ny personlighet, den er veldig forskjellig fra hund til hund, sier hun.

– Jeg kommer til å jobbe  mye vannsøk med Hagios. Siden han er så ung synes han ennå det er litt skummelt, men etter at han har sett Adene jobbe har han fått forståelsen av at det er interessant. Først må han få noen erfaringer, og ikke minst bli vant til båt, det er slikt som man må trene på. Adene på sin side er så vant til båten til Redningsskøyta at hun jumper rett om bord og er klar til innsats med en gang, sier Hamremoen.