Tinden-saken:

«Kunsten å drepe et omdømme»

Hvis styret i stiftelsen Tinden trodde de ville sikre flere besøkende og økte inntekter ved å avsette Frid Halmøy, virker de til å ha en dårlig forståelse både av Tinden som institusjon og av sine besøkende.

  Foto: www.tinden.oksnes.no

Øksnes

I desember gikk ankesaken mellom stiftelsen Tinden handelssted og avsatt styremedlem Frid Halmøy, som Halmøy vant. Hun vant også i første rettsrunde i tingretten. Det som framstår som en intern konflikt og primært en konflikt mellom to personer (Asle Sørdahl og Frid Halmøy) og to forskjellige ledelseskulturer har nå blitt en offentlig skittentøysvask på et nivå som vel ingen vil påstå gavner Tinden handelsted.


Frid Halmøy vant fram også i lagmannsretten

Lagmannsretten forkastet anken fra Stiftelsen Tinden handelssted, som tapte i tingretten. Dermed er vedtaket om å kaste Halmøy ut av styret erklært ugyldig i to instanser.

 

Stiftelsen argumenterer for at de handlet i sin egeninteresse da de avsatte Frid Halmøy. De mener det var det beste for stiftelsen ettersom Halmøy, slik de ser det, gang på gang har tilsidesatt styrets vedtak om å ta betalt for bruk av Tinden. Spesielt mener de hun opptrådte grovt illojalt og gikk bak ryggen på dem da hun lot ASKR bruke stedet i 2016. Det ble ikke spart på adjektivene da stiftelsens advokat snakket om dette i retten – han mente både det var «nær svindel» og «på grensa til straffbart bedrageri». Intet mindre. En kajakkfestival i Vesterålen har altså etter stiftelsens syn nesten begått bedrageri ved å høre på Frid Halmøy da hun sa de kunne bruke stedet som normalt.

For en utenforstående observatør, er det for så vidt lett å se at begge parter har litt rett: Stiftelsen har nok rett i at Halmøy til tider har tenkt på Tinden som først og fremst sitt eget sted, slik også svært mange i publikum har gjort. Dermed virker hun å ha sett på sin egen rolle i styret som annerledes fra de andre styremedlemmenes. Halmøy har rett i at måten stiftelsen har håndtert ønsket om å få inn inntekter på i stor grad har vært klønete og ute av takt med hva markedet i Vesterålen forventer av et slikt type sted.

Det er på papiret mest som samler partene. Det er vel ingen som vil betvile at både Frid Halmøy og stiftelsesstyret med Sørdahl i spissen ønsker å få restaurert alle bygningene og ønsker at folk skal bruke stedet. Uenigheten går i hvordan ting skal gjøres. Halmøy er vant til en mer uformell drift der man tar ting på strak arm – kommer det noen og vil kjøpe en vaffel men ikke betale for museumstur, så lar man dem komme og kjøpe kaffe. Kommer det et svært arrangement og vil låne Tinden, får man til det. Sørdahl virker derimot opptatt av at ting skal foregå på riktig måte og i rette kanaler – avgjørelser skal tas på styremøter, ikke på sparket, og hvis man har blitt enige om en måte å gjøre noe på så gjør man det slik. Sørdahl har sett på arbeidet med restaurering som det viktigste formålet for stiftelsen, Halmøy å åpne stedet mest mulig for allmennheten. Disse to driftsfilosofiene og muligens også livsfilosofiene kolliderte med full styrke 26. juli 2016, og ble bare toppen av isfjellet som er konflikten mellom Halmøy og Sørdahl.


Asle Sørdahl:

Mener styret gjorde vedtak om betaling fra besøkende alt i 2005

Asle Sørdahl er krystallklar på at det så godt som fra dag én etter at stiftelsen tok over har vært forutsatt at brukere av Tinden må betale for seg. Styret mener seg motarbeida og at Halmøy-familien og besøkende har omgått dem i mange år.

 

For la oss være ærlige: det er de to konflikten dreier seg om. At det skulle være i stiftelsens interesse å kaste den personen publikum forbinder med stedet ut av Tindens styre, for deretter å bli saksøkt (for den burde de vel sett komme) av nevnte person og havne i retten, kan umulig sies å være i stiftelsens interesse. Det eneste de oppnår med disse rettssakene er å skape støy rundt Tinden og å framstå som smålige og ute av stand til å håndtere uenigheter. Det samme inntrykket ville sittet igjen om stiftelsen hadde vunnet fram.

Ingen bør være i tvil om at Sørdahl har lagt ned svært mye arbeid for stiftelsen Tinden. Ingen bør være i tvil om at han ønsker at Tinden skal tas i bruk og kunne bli økonomisk mer bærekraftig enn i dag. Ingen bør være i tvil om at de mener det de har gjort, har vært rett og nødvendig. Dette er bakgrunnen for tiltakene han har fått gjennom de siste årene. Og man bør heller ikke være i tvil om at han er frustrert over at det har gått sakte å endre kulturen rundt handelstedet. Han har tross alt lagt ned enorme mengder arbeid og fortjener all honnør for det.


Munnhuggeri på Tinden sommeren 2016 - etterpå ble Halmøy avsatt

Dette er partenes versjoner av hva som skjedde

Begge parter omtaler den andre som aggressiv i krangelen i Tinden 2016. Denne krangelen ble en utløsende årsak til at Halmøy ble kastet av styret halvannen måned senere.


Da er det desto mer uforståelig at han virker ute av stand til å forstå konsekvensene av å gå til «krig» mot Halmøy slik det er gjort. At han som styreleder har opplevd Halmøy som vanskelig å samarbeide med, kan man nok forstå all den tid de to har veldig forskjellige ideer om hvordan stiftelsen skal drives. At han ble overrasket og reagerte på at Arctic Sea Kayak Race var på Tinden i juli 2016 selv om de hadde sagt nei til kontraktsforslaget hans, er også forståelig. At styret deretter bestemte seg for å reagere overfor Halmøy på grunn av dette er ikke så merkelig.

Det som ER merkelig, er at i stedet for å la ASKR gå som planlagt og heller ta opp saken i etterkant, la man opp til en stor og høylytt konfrontasjon på stedet og beordret dem vekk derfra. I stedet for å tilpasse seg situasjonen slik den var krevde man at den måtte opphøre øyeblikkelig. Det som er merkelig er at man i etterkant ikke har gjort noen forsøk på å gjenopprette det gode samarbeidet Tinden har hatt med arrangementet, men i stedet beskylder man dem omtrent for lovbrudd.


Stiftelsens advokat sier de skal drøfte anke til Høyesterett:

– Overraska over at lagmannsretten ikke har sett alvoret

Stiftelsen Tinden handelssteds advokat mener retten ikke har vurdert Frid Halmøys oppførsel korrekt. De mener samtidig at en del av grunnlaget for dommen er uavklart i lovverket.

 

Det som er merkelig at man kun halvannen måned etterpå bestemte seg for å kaste Halmøy, uten at hun engang fikk vært til stede på møtet og lagt fram sitt syn. Man kunne ha innkalt henne til oppvaskmøte, bedt henne forklare hva som hadde skjedd og så blitt enige om at man i framtida skulle være tydeligere på hvem som hadde ansvar for hva. Man kunne ha valgt å suspendere henne midlertidig, eller man kunne vedta et konkret avtaleutkast for ASKR i styret for å unngå lignende situasjoner i framtida. Man kunne ha løst dette bak lukkede dører og en dose ydmykhet fra begge sider. I stedet har det blitt et sirkus.

Halmøy burde ha forstått at styret kan oppleve det illojalt at hun ordner ting på egen hånd uten å melde fra om det. Og Sørdahl og stiftelsen burde ha forstått at de ikke tjener noe som helst på å kaste Halmøy ut fra styret. For la det ikke være noen tvil, det er Halmøy som forbindes med Tinden og som har hatt publikums sympati i denne saken. Da burde stiftelsen også innse at i blant må man svelge noen kameler for det felles beste. Hvis de tror de vil få flere betalende besøkende til Tinden etter to runder med bitre rettskonflikter kan man spørre seg om de skjønner hva som er best for stiftelsen de er satt til å skjøtte.