Framsnakket fiskerinæringa under Venstres landmøte

– Det er hyggelig å kunne framsnakke norsk fiskerinæring fra talerstolen under Venstres landsmøte, sier Jørn Martinussen (V), som er svært fornøyd med at landsmøtet sier nei til en statlig grunnrenteskatt på fiskeri og havbruk.

Jørn Martinussen var blant talerne under Venstre sitt landsmøte, og han nyttet høvet til å framsnakke fiskerinæringa.   Foto: Oda Scheel

Øksnes

– Kommer man fra Øksnes må jo næringas betydning framheves. Når jeg selv kommer fra kystkommunen Øksnes er dette noe som betyr veldig mye, sier Jørn Martinussen etter at han lørdag sto på talerstolen under landsmøtet til Venstre.

Martinussen har lengre vært engasjert i saken om grunnrenteskatt, og var i dag med på å fatte landsstyremøtet sitt vedtak.

– I dag sa Landsmøtet I Venstre nei til en statlig grunnrenteskatt på fiskeri og havbruk. Det betyr et ja til kysten og en videre god utvikling av kystens næringsliv, sier Martinussen.

Distrikts-optimister

Han holdt innlegg i forkant av debatten som endte opp med et resultat som han er meget godt fornøyd med.

–  Næringa gir helårige arbeidsplasser, som igjen gir grunnlag for bosetting i distrikts-Norge. Og som de distrikts-optimistene Venstre er, må Venstre være det partiet som tar grep som virkelig betyr noe for distriktene. I fjor ble det produsert 1,3 millioner tonn laks i Norge, og laksen selges til 150 land. I januar sto næringa for 1/5 av den samla fastlands-eksporten. I Vesterålen har oppdrettsnæringa større betydning enn den tradisjonelle fiskerinæringa, påpeker Martinussen.

–  Noe av viktigste Venstre kan gjøre for distrikts-Norge, for laksenæringa, og for å sikre fattige mennesker mat, er å sørge for frihandel. For 10 år siden utløste feilslåtte avlinger høyere matvarepriser, og over 30 land innførte importrestriksjoner som sterkt bidro til å øke prisene, og de fattigste landene ble selvfølgelig hardest rammet, sier han.

Ønsker realisering av Nord-Norgebanen

– Vi vil at kommende generasjoner skal ha et velferdsnivå tilsvarende det vi har. Ei videre positiv utvikling innen oppdrett, der det tilrettelegges for videre vekst og utvikling, er derfor viktig, mener Martinussen.

–  Miljømessig bærekraft handler ikke om at vi ikke skal ha miljøpåvirkning i det hele tatt. Spørsmålet er om fotavtrykket som settes, kan forsvares av det som næringa faktisk produserer. Laks og fisk kunne med fordel vært frakta med jernbanen. Skal vi redusere det miljømessige fotavtrykket så det monner, kommer vi ikke utenom realisering av Nord-Norgebanen.

– Om målet utelukkende er å forhindre økte utslipp til miljøet, er det vanskelig å argumentere for økt lakseproduksjon. Men dersom vi tar hensyn til at produksjon foregår i fraflyttingstruede kystkommuner, kan bidraget til den samfunnsmessige bærekrafta være betydelig, sier han.

Behov for investeringer

Martinussen tilføyer at  næringa er global, og bruken av ny teknologi svekker våre geografiske fortrinn, som er uløselig knyttet til en lang kyst.

– Det er store behov for investeringer i næringa for å sikre konkurranse- og bærekraft. Det fordrer ei næring som har muskler til å investere, og eierskapsmiljø som er knyttet til kysten. De viktigste tilretteleggerne er kommunene. For å ivareta tilretteleggeroppgavene, må kommunene settes i stand til å gjøre det. Venstre må derfor si ja til at kommunene skal ha inntektene fra Havbruksfondet, og nei til at distriktsbaserte næringer skal betale mer skatt enn næringslivet sentralt, sier Martinussen.

Resultatet ble altså at Venstres landsmøte sier nei til innføring av grunnrenteskatt.