Ny fiskedisputt med Island?

Skal kartlegge torsken ved Jan Mayen

Regjeringen har bestemt seg for å kartlegge torskeressursene ved Jan Mayen etter at det i fjor ble oppdaget at det både er «norsk» og islandsk torsk ved ishavsøya.

 

Øksnes

Området ved Jan Mayen har ikke tidligere vært kjent for å ha mye torsk. I 2018 fikk imidlertid linefartøyet «Loran» rundt 450 tonn torsk ved Jan Mayen. Havforskningsinstituttet analyserte 86 torsk fra dette fisket og funnene viste at fangsten inneholdt både barentshavstorsk og islandstorsk. Åtte fartøy meldte sin interesse for kartleggingsfisket, og blant disse ble linefartøyene «Geir II» og «Nesbakk» trukket ut til å gjennomføre fisket. Disse fartøyene skal i 2019 gå to turer hver for å kartlegge hvordan forekomsten av torsk ved Jan Mayen varierer gjennom året. «Geir II» er nå ute på den første av disse turene, melder Fiskeridepartemenetet.

Funnet av islandsk torsk ved Jan Mayen kan lett utløse forviklinger. Island var i sin tid svært aktive i det internasjonale havområdet Smutthullet i Barentshavet. Et aktivt islandsk fiske førte til at Norge og Russland måtte gi Island kvoter. Jan Mayen er mye mer i nærområdene til Island enn Smutthullet var. Islendingene har også fisket seg til andre rettigheter i Nord-Atlanteren. Norge og Island har debattert Jan Mayen-sonen også på andre områder. For eksempel olje- og gassvirksomhet.

– Ny kunnskap vil bidra til en god og bærekraftig forvaltning.  Kartleggingsfisket skal bidra til å fastslå hvor torsken ved Jan Mayen kommer fra. Dette vil være viktig informasjon som kan ha betydning for kvotefastsettelsen av torsk i fremtiden, uttaler fiskeriminister Harald Tom Nesvik.