Torskekommunen klar for skreisirkus!

Norges største torskekommune er mer enn klar for både godvær og skreisirkus. Myre fiskemottak har de neste månedene mål om å kjøpe 10.000 tonn skrei. Les reportasje og se stort bildegalleri!

Fiskekjøper Ted Robin Endresen ved Myre fiskemottak har mål om å kjøpe 10.000 tonn skrei i vinter.  

Øksnes

BILDESERIE: Bruk piltastene på tastaturet ditt for å bla!


- Hallo!
- Ja, hallo!
- Kor det gikk i går? Fikk dåkker nåkka?
- Nei. Det va dårlig.
Denne ordknappe samtalen finner sted kaia i Øksnes mellom to linefiskere. Den fjerde uka i det nye året er i gang. Fiskebåtene ligger tett i tett rundt havna på Myre og Sommarøya. Det er ruskete vær, og landligge.

Fisket har for garn- og snurrevadbåtene så langt i januar vært brukbart. For de mange linebåtene i Øksnes har det vært ujevnt. I følge fiskerne selv er det silda har skylda. Med rekordstore torskekvoter venter de utålmodig på at skreisirkuset skal starte for fullt. Nå er det like før det smeller.


- Det var dårlige forhold i dag, med sju-åtte meter høye bølger, roper Jan Arild Landøy fra båten. Han er en av få som har våget seg utenfor skjærene denne mandagen, og leverer 1000 kilo torsk til Myre fiskemottak.

- Han er fra Sogn, de er vant til dårlig vær, kommenteres det fra et par myrefiskere på kaikanten.

Mellom 20 og 30 "fremmedbåter" med både vestlendinger, trøndere og lofotinger har meldt sin ankomst bare til Myre fiskemottak, og flere er ventet. Jan Arild ror alene med garnbåten Nemo, og har i år som i fjor tatt den lange turen nordover fra Florø for å delta i årets skreifiske med Myre som havn. Her liker han seg godt. 

Det gjør også damene VOL finner i ei egnerbu like ved. Violetta og Asta fra Litauen og Olga fra Latvia er inne i sitt andre år som lineegnere på Myre.

- Det er en bra jobb. Vi tjener mye, sikkert bedre enn deg i perioder, sier de på engelsk.

Asta har til og med bosatt seg i Øksnes.

- Why not? I like it here. What's not to like?, sier hun før praten går videre mellom damene på øst-europeisk.


10.000 tonn skrei

Det er dette Ted Robin Endresen og Myre fiskemottak har forberedt seg på i flere måneder. Siden sist vinter er arealene på sommarøysida utvidet, det er investert i ny sløyelinje og nytt anlegg for filetproduksjon. Nå er over 150 gjestearbeidere, hovedsakelig fra Øst-Europa, på plass for å kunne kjøre produksjon døgnet rundt. I vinter har han mål om å kjøpe 10.000 tonn skrei.

- Vårt konsept er å kjøpe store volum fisk. I januar har vi hatt jevnt trykk, men vi forventer at februar og mars blir betydelig bedre, sier Endresen.

Rundt 60 prosent av torsken som landes hos Myre fiskemottak går til fersk anvendelse. 20 prosent går salting og den resterende delen til henging. 

Myre fiskemottak er nå den tredje aktøren i havna som har rigget til egen filetproduksjon. Fra før har både Lassetangen og Gunnar Klo filetlinje.

- Markedet for fersk småfisk er ikke det store. For å få utnyttet også denne, har vi valgt å investere i filetlinje, sier Endresen.
Fisk mellom ett og 2,5 kilo går til filetproduksjon. Fisken selges fersk og ligger etter tre til seks dager senere til salgs i butikker i Norge, Frankrike, Spania og Tyskland.

- Fisken har en holdbarhet på 14 dager, så det haster med å få den ut. Jo tidligere du får ut fisken, desto mer har du å gå på ferskhetsmessig. Derfor har en ting som åpningstider på Bjørnefjell mye å si for oss, sier Endresen.

VOL får ta en titt i det nye filetanlegget. Mens maskiner gjør grovjobben, er det "jentan på fileten" som renskjærer og pakker fisken. I løpet av dagen skal den videre ut i den store verden.

- Jeg føler meg litt ensom, sier Lotte Fredriksen Roness og ler. Hun er én av to myreværinger i filetproduksjonen. Ellers er damene fra Romania, Litauen og Latvia.

- De er trivelige og flinke til å arbeide. Jeg må vel gå opp noen karakterer i engelsk etter denne sesongen, sier hun.


Spent på markedet

Minsteprisene på torsk har vært et hett tema i fiskerinæringen i forkant av sesongen. Fiskerne VOL møtte på kaia i Øksnes uttrykte stor misnøye med de rekordlave prisene, men "kan intet annet gjøre en å ro.”

- Prisene til fiskerne er for lave. Problemet ligger i at markedet vi selger til ikke er villige til å betale mer. Vi som fiskekjøpere er i samme båt, prisene har rast for oss fiskekjøpere også, sier Endresen.

- Styrken vår er kvalitet. Å finne et marked som er villig til å betale for den kvaliteten er utfordrende, sier Endresen som mener hvitfisknæringa har mye å lære om markedsføring av laksenæringa.

- Vi har så langt ikke hatt problemer med å selge unna fisken vi kjøper, men der er noen skyer i luften. Det blir spennende å se de neste ukene hvordan markedet takler de store volumene fisk som er ventet, sier han.