– Enkelte tror at vi lærer ungene å slåss, men det stemmer ikke

Interessen for kampsporten taekwondo vokser på Sortland. I helga deltar klubben i nordnorsk mesterskap.

FLINK: Linnea Valle Pedersen fra Sortland har ambisjoner innen Taekwondo og ønsker å komme på landslaget en vakker dag. Her er hun i aksjon innen øvelsen mønster forrige helg.  Foto: Vidar Eliassen

SEIER: Etter at sparringen er over, og dommerne har bestemt seg, blir det kåret en vinner.  Foto: Vidar Eliassen

Sortland

– Jeg begynte med taekwondo da jeg var 5-6 år og synes det var veldig spennende, forteller 16 år gamle Linnea Valle Pedersen.

Sist helg deltok hun, og andre utøvere under helgens regionale mesterskap i Sortlandshallen. Selv deltok hun i disiplinen mønster og fikk medalje.

– Årsaken til at jeg startet, var at jeg ville begynne med en form for fysisk aktivitet, og da falt valget på taekwondo, som jeg syntes virket gøy. Jeg hadde lyst til å utvikle meg selv og å lære selvforsvar. Når man kan selvforsvar, føler man seg litt tryggere, forteller hun.

Til helgen deltar sju utøvere fra klubben på NNM i Tromsø.

– Det er et av de største mesterskapene som er i Nord-Norge, samtidig som det er en viktig oppkjøring til NM i november. Jeg mener vi har gode muligheter til å komme hjem med edelt metall, sier trener og leder for Sortland Taekwon-Do-klubb, Kjell Arne Finnesen.

Les også: Utøverne har tatt drøssevis av medaljer

– Løse utfordringer

Ifølge ungjenta er det flere faktorer med idretten som tiltaler henne.

– Det er en kampsport der vi lærer å gå utenfor egen komfortsone. Når man går ut av komfortsonen er det også lettere å utvikle seg selv,  sier hun.

Valle Pedersen tar idretten sin på alvor. I dag trener hun minst to ganger i uka og utelukker ikke at treningsdosene vil øke etter hvert. Målene hennes på sikt er store, noe hun ikke legger skjul på.

– Målet er å komme på landslaget, i tillegg til å reise og konkurrere i utlandet i internasjonale mesterskap, sier Valle Pedersen.

Les også: – Vi har flere potensielle medaljekandidater

– Kjempeflink

Treneren skryter av ungjenta og mener at hun har potensial til å lykkes.

– Hun begynte på den første barnegruppen som jeg startet opp og har gått alle gradene opp til ungdomsgruppen. Nå har hun selv blitt trener for barnegruppen og har blitt en flink trener, sier han.

Finnesen har tro på at ungjenta kan komme langt innen taekwondo.

– Linnea er kjempeflink og står på. Hun er ambisiøs. Siden vi allerede har utøvere i klubben med landslagserfaring, er det et bevis på at det mulig å komme fra lille Sortland og gjøre det bra, slår han fast.

– Voksende interesse

Finnesen forteller at interessen for taekwondo, eller taekwon-do, som han foretrekker å skrive det, har vokst de siste årene.

Bare på Sortland er det over 100 aktive medlemmer. Klubben ble stiftet i 2002, av Ken Thomas Kvæl, som nå er leder av Hadsel Taekwon-Do Klubb.

– Vi er en stor klubb og ligger på rundt 130 medlemmer, noe som er ganske mye på landsbasis. Vi har deltatt på flere mesterskap og har også gjort oss bemerket ved å vinne flere medaljer. Å være med å konkurrere betyr mye både for utøverne og klubben. Det er viktig å treffe andre utøvere og på den måten får man også nye venner, sier han, og legger til at klubben også har avdelinger i Risøyhavn og Bø.

Sortland Taekwond-Do Klubb, som holder til i kjelleren i idrettshallen, har en barnegruppe som har vist seg å være veldig populær.

– Der har vi veldig lange ventelister, noe som er positivt. Mitt inntrykk er at folk begynner å få finne ut litt mer om oss. Vi ønsker selvsagt å ta imot flere medlemmer, uansett alder. Taekwon-do er ikke aldersbestemt og passer for alle, understreker han.

Lærer ikke å slåss

Finnesen presiserer at taekwondo ikke er en idrett som er tuftet på vold og slåssing.

– Enkelte tror at vi lærer ungene å slåss, men det stemmer ikke. Det er heller slik at vi lærer dem at de ikke skal slåss. De blir sterke i kroppen slik at de kan håndtere situasjoner uten å bruke vold. Samtidig prøver vi å gi ungene kunnskap om moral og at man ikke kommer langt med vold dersom man vil bygge en en fredelig verden. Taekwondo handler om at det finnes ulike måter å se verden på og å oppføre seg i den på, utdyper han.

– Ny disiplin

Selv om taekwondo har visse likhetstrekk med andre asiatiske kampsportformer, understreker Finnesen at den skiller seg ut på flere områder.

– Taekwondo er faktisk en ganske ny disiplin sammenlignet med andre kampsporter og ble etablert i 1955. Den skiller seg ut ved at den inneholder mange spark, forteller Finessen.

– På den ene siden har vi sparring, der to utøvere sparrer mot hverandre. Og så har vi mønster, som der hver utvøer fremfører og terper på en rekke sammensatte bevegelser, fremført foran dommere. Vi har også noe vi kaller kraftknusing, som vi gjør i forbindelse med oppvisning der vi blant annet knuser murstein og takstein, forklarer han.

Trente vekk smerter

Ifølge Finnesen har taekwondo flere positive fysiske og psykiske helseeffekter, noe han selv har merket på kroppen.

– Selv har jeg både leddsykdommer og vondt i ryggen, men har trent bort plagene gjennom årenes løp. Jeg har også hørt flere historier om unger som har begynt å prestere bedre og mer konsentrert på skolen etter at de begynte hos oss, der lærerne lurer på hva som egentlig har skjedd med dem.

– Det er en veldig mental idrett som krever at du tenke og løse utfordringer. Når du holder på så glemmer du alt annet, fordi du blir så oppslukt. Når jeg selv har hatt det vanskelig har idretten vært til stor hjelp. Man legger rett og slett fra seg problemene i garderoben, sier han.

Olympisk gren

Mens taekwondo ble organisert i Vesterålen i 2002, kom idretten til Norge i 1970-årene. Femten år senere ble taekwondo organisert i Norges idrettsforbund gjennom Norges Karate- og Taekwondoforbund. I 1992 ble forbundet en seksjon i det som heter Norges Budo Forbund, som noen år senere skiftet navn til Norges Kampsportforbund.

I Sydney-OL sto taekwondo for første gang på OL-programmet, etter å ha vært prøvegrein siden 1988. Nå håper Finnesen på at flere som ønsker å prøve ut taekwondo, kaster seg på.

– Det kreves ingen forkunnskaper, eller at man er innenfor en viss alder. Man trenger ikke engang være i god form. Dersom noen på voksengruppen vår, for eksempel, sier at de ikke helt får det til, bruker jeg å svare dem: Si meg, skal du til VM?, eller vil du trene og ha det artig. Å trene her skal være en friplass, slår Kjell Arne Finnesen fast.