– Sortland kommune har hatt en god dialog med Calanus over tid, og er godt i gang med en prosess med grunnervervelse og kjøp av tomter i Holmen. Her er det stort sett politisk behandling som gjenstår. Dermed skal det bare være å sette spaden i jorda når dere er ferdig tegnet, sa Sortland-ordfører Tove Mette Bjørkmo til Calanus-gründerne med glimt i øyet.

Fredag var fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) og fylkesråd for økonomi og fungerende næringsråd, Knut Petter Torgersen (Ap), på sortlandsbesøk. Første stopp for dagen var salgsavdelingen til Calanus, hvor gründerne Snorre Angell og Kurt Tande fortalte om selskapet.

Avgjørelse i september

Som VOL har skrevet tidligere skal selskapet bygge ny fabrikk. Ifølge Angell har de fått flere henvendelser fra ordførere som gjerne vil ha etableringen til sine kommuner, men valget står nå mellom Tromsø og Sortland, hvor de har sine to avdelinger. Calanus har opsjon på ei tomt i Tromsø, og har sett seg ut ei tomt ved siden av Holmøys nye anlegg i Holmen utenfor Sortland.

– Vi jobber nå med å få finansiering på plass, og det pågår en diskusjon om hvor fabrikken skal bygges. Vi regner med å ta en beslutning i løpet av september, sa Angell.

I dag er det kun Calanus som får fiske raudåte her til lands, gjennom en forskningskvote på 1000 tonn i året. Denne gikk ut i år, men i vår kom bekreftelsen på at de nå får en forlengelse på fem år og en økning til 5000 tonn i året. Dette i påvente av en forvaltningsplan for raudåte, som i sommer har vært ute på høring. Den har vært tidkrevende å få i havn, men forslaget fra Fiskeridirektoratet er nå å åpne for kommersielt fiske på den lille hoppekrepsen, med en totalkvote på 165.000 tonn.

– Den største begrensningen har vært at vi ikke har hatt langsiktighet, fordi vi har hatt midlertidige forskningstillatelser. Med en femårig forlengelse, og med visshet om at der vil komme en forvaltningsplan, har vi nok til at vi kan gå i gang med oppskalering. Vi føler oss trygg på at råstoff skal være sikret, sa Angell.

Kurt Tande og Snorre Angell i Calanus. Foto: Silje Helene Nilsen

8-10 arbeidsplasser

I dag produserer de olje og protein av raudåte til markeder i Norge og USA.

– I dag selger vi kun til to markeder, fordi vi ikke har mer å levere. Vi vet at dette vil selge i andre markeder også, men vi kan ikke inngå flere avtaler uten å vite at vi kan produsere nok, sa Angell.

En ny fabrikk vil ha kapasitet på 5000 tonn, kan produsere andre marine råstoff enn raudåte, og vil bety 8-10 arbeidsplasser.

Positiv

Fylkesrådslederen var positiv til det han fikk høre.

– Vi skal leve av naturen, men utfordringa vår i Nordland er å ikke bare være en råvareprodusent, men også bevege oss oppover i verdikjeden. Da får du flere arbeidsplasser og du får brukt mer kompetanse. Calanus treffer midt i dette med videreforedling av en marin ressurs. Slik sett høres dette optimalt ut, og jeg håper virkelig dere lykkes, sa Norvoll.

– Vi har et ansvar for å legge til rette for næring og industri, og kan gi støtte til etablering av et industriområde – og tilrettelegge gjennom infrastruktur, sa han om hva fylkeskommunen kan bidra med.

Næringsklynge

Med en eventuell Calanus-etablering i Holmen håper Bjørkmo at man ser starten på en næringsklynge innen fiskeri i området.

– Her ligger det et stort potensial, og dette er bare en start på noe som kan videreutvikles. Klarer vi å skape et miljø, kan det igjen åpne andre muligheter knyttet til universitetene, sa hun – til enige nikk fra Calanus-eierne.

– Når vi tenker på Vesterålen som en fiskeriregion tenker vi på fiskebåter og fiskemottak. De er viktige, men vi må komme videre i tankegangen. Vi står midt i en kamp om ungdommen, og da må vi ha denne typen arbeidsplasser og attraktive miljøer, sa Norvoll.