Lier Finsrud har vært på Sortland siden januar, hvor hun har vært vognfører ved Kystvakta.

Lite spenning i førstegangstjenesten gjør at hun nå begir seg på et vandreeventyr.

– Kystvakta har en veldig fin base, men dagene har ikke vært så spennende. Det ble ikke slik jeg tenkte da jeg bestemte meg for å dra i militæret. Nå går jeg hjem til Skedsmokorset først og fremst fordi jeg vil kjenne på mestringsfølelsen. I Kystvakta har vi ikke så mye feltøvelser, i hvert fall ikke på land, så jeg har ikke kjent helt på mestringsfølelsen der.

– Det var ikke trist å forlate stillinga jeg hadde, men det var ganske trist å forlate befalet og alle andre på basen. Jeg felte noen tårer før jeg begynte å gå, innrømmer hun.

MESTRING: Hun savnet å få mestringsfølelse på Kystvakta. Derfor ønsket Sanna Lier Finsrud å få den etter å ha dimmet. Foto: Gaute Bergsli

Startet som en spøk

Selve ideen om den lange gåturen fikk hun da hun var på Andøya flystasjon for en måned siden.

– Der gikk vi tremila. Jeg og makkeren tullet med at vi skulle gå hjem når vi var ferdige med førstegangstjenesten. Men så begynte jeg å tenke at jeg faktisk skulle prøve på det, så jeg sjekket det ut og fortalte det til folk, så da var det ingen vei tilbake.

Hun har regnet ut at det er 138 mil fra kystvaktbasen til hjemmet på Skedsmokorset, men hun er ikke helt sikker på at hun fullfører.

– Jeg går bare så langt jeg klarer, til kroppen sier stopp eller jeg blir så ensom at jeg ikke gidder lenger. Men målet er absolutt å gå helt hjem.

– Er det «typisk deg» å gjøre noe sånt?

– De hjemme synes jeg er litt gal. Jeg liker å gjøre spontane ting, og jeg er nok ganske eventyrlysten. Men jeg har aldri gått så langt før, sier hun.

– Jeg går bare så langt jeg klarer, til kroppen sier stopp eller jeg blir så ensom at jeg ikke gidder lenger. Men målet er absolutt å gå helt hjem, sier Lier Finsrud, her med Strand og Strandheia i bakgrunnen. Foto: Gaute Bergsli

Klar for alt slags vær

Da hun trasket i vei i 10-tiden fredag formiddag, var sola fremme og temperaturen god.

– Nå er det fint vær, men jeg forventer ymse værtyper på turen. Jeg har en turhengekøye jeg skal sove i, men også pressening og mulighet til å sette opp en gapahuk. Dessuten har jeg med masse klær for alt mulig slags vær.

Hun skal hovedsakelig gå langs veien, så det blir mange steder med sivilisasjon.

– Er det veldig dårlig vær, kommer jeg til å leie rom på en campingplass. Innimellom blir det nok litt luksus på meg, smiler hun.

TUNG SEKK: Sekken ble dobbelt så tung som hun trodde, og derfor vil turen ta omtrent dobbelt så lang tid, tror hun. Foto: Gaute Bergsli

Må rekke jobb

Hun har lagt en rute, men tror det blir noen justeringer underveis.

– Første stopp skulle egentlig være på Lødingen, men jeg tror det blir litt før det. Målet var egentlig å bruke én måned på hele turen, men sekken min ble dobbelt så tung som jeg trodde. Da tror jeg turen blir dobbelt så lang også.

Og hun har ganske nøyaktig to måneder på seg. I går fikk hun seg jobb som heisvert på Kvitfjell alpinanlegg i Gudbrandsdalen. Opplæringen starter i midten av november.

– Så lenge jeg er hjemme til da, er jeg fornøyd. Jeg tror ikke det blir noen stopp på Kvitfjell for å hilse på nye kolleger. Jeg vet ikke hvor bra førsteinntrykk jeg ville gjort da, når jeg sannsynligvis er ganske så svett og ekkel, ler Lier Finsrud og trasker videre mot Lødingen.