Forskningsdagene arrangeres fra onsdag til lørdag denne uka. Årets tema er verdier, og hovedtema er miljø og klima.
I år deltar altså Museum Nords avdeling i Vesterålen for første gang. Enhetsleder Åsa Elstad ved Sortland museum sier det er økonomi som er årsaken til at de ikke har deltatt i Forskningsdagene før nå.
– Vi har prøvd tidligere år også, men det var først i år vi fikk støtte fra Forskningsrådet til å gjennomføre dette, sier hun.
Leier kinoen
Elstad opplyser at støtten var på 15.000 kroner.
– Det er nok det vi trenger for å gjennomføre dette. Vi leier kinoen og kan tilby gratis og åpne foredrag med tre fremstående forskere som vil holde veldig aktuelle foredrag. Det er vi veldig fornøyd med, sier museumslederen.
– Vi hadde et felles fylkesmøte i vår, der vi kom i kontakt med Framsenteret i Tromsø. Forskerne er på en turné under Forskningsdagene, og vi er veldig fornøyd med at vi har fått dem med til Sortland, legger hun til.
Demonstrerer plast i vann
Sortland museum har for tiden en utstilling som handler om havet, kalt «Médlaus mann er matlaus.»
Lørdag vil konservator Morten Halvorsen fortelle og demonstrere hvordan plast oppfører seg i vann, et arrangement som er spesielt tilpasset barn og unge.
– 6.- og 7.-klassinger fra Sortland, Hadsel og Bø vil komme til museet, og Morten vil vise hva som skjer når plast havner i havet og hvordan det påvirker det marine livet. Det blir spennende, sier Eldstad.
Etter det vil de tre forskerne fra Framsenteret holde hvert sitt foredrag i kinoen på Kulturfabrikken førstkommende lørdag.
Programmet er tilpasset både elever i videregående skoler og voksne, med Helge M. Markusson fra Framsenteret som programleder og innleder.
Tar opp plastproblemet
Linda Hanssen er forsker på Norsk institutt for luftforskning (NILU) og utdannet innen kjemi.
Miljøkjemi ligger hennes hjerte nærmest. Plast er kjemi, og kjemikalier i plasten er innenfor fagfeltet miljøkjemiet, skriver Museum Nord.
Hanssens foredrag på lørdag handler om plastsøppel og miljøgifter i havet og fjæra og vil svare på følgende spørsmål:
«Plast er et produkt vi ikke klarer oss uten. Vi har ukritisk utviklet en rekke produkter og tilsatt kjemikalier slik at de skal tilpasses vårt bruk. Plast er et globalt miljøproblem hvor det bare er mulig å samle opp de største bitene. Hva med alt det andre? I tillegg så har vi kjemikaliene vi har tilsatt plasten, hva skjer med dem?»
Regjeringen bevilger 180 millioner til forskning i Barentshavet
– Hva skjer om beitedyra forsvinner
Finn-Arne Haugen har siden 2003 jobbet for Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og stiller lørdag spørsmålet om klimaendringene påvirker gjengroing.
– Landskapet, slik vi ser det i dag, er et resultat av mange århundrers påvirkning av mennesker og dyr. Landbrukets høsting har påvirket skogutbredelse og arter hvor de ulike plantene vokser og hvor høyt til fjells skogen går. Men hva skjer om beitedyra forsvinner, spørres det i omtalen av foredraget.
Ifølge omtalen har landbruket gjennomgått store strukturendringer de siste tiårene. Utviklinga går mot konsentrasjon av aktive bruk og intensiv arealutnyttelse, og tilsvarende andre områder ute av drift og i gjengroing.
– Det betyr også store endringer av landskapet. Vi ser på hvordan beitedyr påvirker kulturlandskapet og konsekvenser av færre husdyr i utmark.
Arktis-forskning skal hedres med ny pris
Isbredetektiven
Lørdagens siste foredragsholder er Lis Aallart, som arbeider som stipendiat/forsker ved UiT Norges arktiske universitet.
I tillegg har hun rundt fire års erfaring med feltarbeid og forskning innen glasialgeologi på Svalbard. Aallart skal foredra om smelting av isbreene i Arktis.
– I foredraget blir du invitert med på en reise med isbredetektiven på feltarbeid på Svalbard. Foredraget vil inneholde noe om hva geologi er, hvordan isbreer fungerer, hva klima og vær er, hvordan man kan gå tilbake i tiden, hvorfor Svalbard er et ideelt sted for klima- og isbreforskning, litt om hvordan det er å bo på Svalbard, og sist, men ikke minst inneholde elementer fra feltarbeid og undersøkelse gjort på Svalbard de siste fire årene, heter det i omtalen.
Foredraget vil være oppdatert med de nyeste resultatene fra feltarbeid som er gjennomført sommeren 2017.
– Det vil være interaktive elementer og mulighet for diskusjon både underveis og etter foredraget.
Freiberg om oljevernsenteret: – Et viktig verktøy for åpning av Nordland 6 og 7
Stiller ut søppel må museet
I forbindelse med Museum Nords deltakelse i Forskningsdagene har museene i Vesterålen invitert skolene til å delta i et lite forskningsprosjekt. De har arbeidet med problematikken rundt plast i havet og vært i fjæra og plukka plastsøppel.
– Dette søppelet blir utstilt på Sortland museum under Forskningsdagene 20.-23. september slik at publikum kan få se hvor lang nedbrytingstid de ulike plastproduktene har. Visste du for eksempel at det kan ta opptil 450 år før ei plastflaske brytes ned?
Kortfilmen «Ren kyst – om marin forsøpling i Nord-Norge» av Bo Eide, som omhandler plast i havet, vil også bli vist i samarbeid med Renovest, som også vil dele gjenvinningsprodukter, opplyser Åsa Elstad ved Sortland museum.