Avdelingsdirektør for vegavdelingen i Midtre Hålogaland, Geir Jørgensen, holdt nylig ei orientering for formannskapet i Sortland om tiltakene som ligger inne i regional transportplan. Det som er prioritert her vil danne grunnlaget for de framtidige økonomiplanene.

– For Vesterålsgata ligger det inne 13,4 millioner kroner. Bruken av disse pengene har vært diskutert, det som står i økonomiplanen er at disse pengene kan brukes til trafikksikkerhet, framkommelighet, til miljø og universell utforming, sier Jørgensen.

Krever betydelig mer midler

For å få brukt den begrensa potten på 13,4 millioner på best mulig vis, ønsker Sortland et spleiselag.

– Der har Sortland kommune et ønske om å kunne bruke de pengene og være med på et spleiselag fra fylkeskommunens side på et par av kryssene i Vesterålsgata, som det er utfordringer med. Det er fylkeskommunen positiv til, sier han.

Han tilføyer at det er blitt enighet i Sortland kommune om at man søker Nordland fylkeskommune om økonomisk støtte til en planprosess for å se på utfordringene i Vesterålsgata.

– Det ser ut til at man finner penger til dette hos Nordland fylkeskommune, sier Jørgensen.

– For å løyse disse utfordringene i Vesterålsgata i en smell, kreves det betydelig mer midler enn det som nå ligger inne i planene.

Andre prosjekter er finansiert og disse er man i gang med, som gang og sykkelvei på Holmen og Maurnes der det bygges nå, mens man planlegger for fylkesvei 82 Sortland – Risøyhamn.

– I Vesterålsgata ligger det ikke noe inne på mellomlang sikt for å gjøre tiltak, sier han.

Krav til utbyggerne

– Det vi har snakket litt om i møtet, er hvordan vi skal håndtere dette når situasjoner kommer som krever løsninger. For eksempel når Kiwi nå skal etablere butikk ved siden av Sortlandsbrua. Da må utbygger gå inn og gjøre tiltak på fylkesveien for å kunne åpne Kiwi, og det har vi kommer til enighet om. Tilsvarende er det langs hele Vesterålsgata, sier Jørgensen.

En viktig faktor blir da å få overblikk.

– Det ene vi har snakket om er at det er viktig å få et overordna bilde for fremtidens Vesterålsgate, når byplanen skal revideres er det søkt om bistand fra Nordland fylkeskommune for å få et overblikk over hvordan Vesterålsgata skal være. En annen ting er det at vi som offentlig myndighet i Statens vegvesen, eller forvalter for fylkeskommunalt veinett eller Sortland kommune som planmyndighet må stille en del krav til utbyggerne. Helt konkret betyr det at i forhold til planer og planprosessen må vi bruke det instrumentet for å få gjennomført tiltak, sier han.

Dette er den ene muligheten man har. Den andre er å finansiere ei helhetlig løsning for Vesterålsgata med bompenger, noe Sortland kommune har vendt tommelen ned for.

Større grep med bompenger

– Vesterålsgata er den fylkesveien i Nordland som i dag har størst trafikk i hele Nordland. Vi har målt en årsdøgntrafikk på det meste på rundt 11.000 biler i døgnet, og det mener jeg er høyest i fylket, sier han.

På oppdrag fra Nordland fylkesting har Statens vegvesen gjort ei utredning for å se på brukerfinansiering i Vesterålsgata, altså bompenger.

– Vi ville utrede og se på potensialet, men så vidt jeg vet har kommunestyret i Sortland sagt klart nei til det. Med bompenger kunne vi gjort større grep og fått skikk på Vesterålsgata «i en smell», men det betinger at man må se annerledes på det i Sortland kommune, sier Jørgensen.

Han tilføyer at man selvfølgelig forholder seg til det vedtaket som er fattet i Sortland kommunestyre.

– Da må vi snakke om de løsninger vi kan finne, ut fra det som da er et veldig begrensa handlingsrom som vi har i fra vår side. De kryssene som vi har vært i befatning med, har det vært mye arbeid rundt. Det har vært veldig utfordrende, men jeg har lyst til å si at vi har fått til en god dialog og et godt samarbeid med Sortland kommune i de prosessene som har pågått. Vi er kommer fram til en god del løsninger, sier Geir Jørgensen.

Utbedrer Statoil-krysset

I Vesterålsgata på nordsiden av byen, i området Kiwi, Esso-krysset og Statoil har man kommet fram til tiltak.

– Der har utbygger måtte gjøre noen midlertidige tiltak i Esso-krysset for å få brukstillatelse til bygget, det har man kommet til enighet om. Så gjør vi i Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune noen mindre tiltak i «Statoil-krysset». Dette tiltaket er ikke ei rundkjøring. Det er ei kanalisering av krysset der vi legger bedre til rette for høyre- og venstre-kjøring, sier han.

Jørgensen poengterer at dette er mindre tiltak, hvordan området blir i framtida vet man ikke før planene ligger på bordet.

–Hvor er kryssene med mest utfordringer, der det haster mest?

– Det er to kryss der det kan skje noe i framtida. Kjempenhøy-krysset er det Sortland kommune som regulerer, ikke vi. Der er det planlagt ei rundkjøring. Det man har sagt fra kommunens side er at dette er ett av kryssene der man kan tenke seg å bruke potten med penger som et tilskudd til finansiering. Det vil ikke være nok til å dekke kostnadene, sier han.

Det andre kryssløsningen er ifølge Jørgensen adkomst generelt i området Strandskog, ikke bare Strandskogjordet, men hele området.

– Der ser man nå på noen midlertidige løsninger, så skal Sortland kommune kjøre en prosess for å regulere en permanent adkomst.

En rekke utfordringer

Sortland er i vekst, og det byr på utfordringer, også for trafikkløsninger.

– Sortland er en by slik som vi ser det med ei viss utvikling, det skjer ting i Sortland. Det er klart jeg tror det vil være naivt å tro at det ikke kommer en rekke utfordringer i kryssene i årene som kommer. Det som da er viktig er at vi har ei god samhandling mellom Statens vegvesen, Nordland fylkeskommune og Sortland om hvordan dette skal håndteres, at vi bruker de instrumentene vi har for å få løsninger som er så gode som det vi kan få til. All den tid vi i dag ikke har noen mulighet til å få til en brukerfinansiert pakke, sier han.

– Hvis man hadde fått til en brukerfinansiert pakke, hva da?

– Vi skal utrede potensialet for brukerfinansiering, jeg vil ikke bruke tall på det ennå. En naturlig konsekvens hvis man gjorde det, var at man kunne løse ut en betydelig større pakke, og sett for seg større tiltak i Vesterålsgata. Og så er det viktig å være klar over at med brukerfinansiering vil man i mange tilfeller ønsker at man skal bidra fra flere parter. Man måtte finne sin plass i de økonomiske planene til Nordland fylkeskommune, og det er noe man må jobbe for politisk, for å få det prioritert, sier han.

– Også er det noe med samfunnet, det er på en måte litt sånn innrettet at man må se på de stedene der man faktisk har muligheten til det. Det er forskjell på mulighetene i Sortland sentrum og til den ytterste nakne ø, der har man ikke trafikkpotensial som gir mulighet, sier han.

– Poenget er, for å i det hele tatt kunne realisere en slik løsning, er man avhengig av en viss trafikk. Og det har Sortland, i Vesterålsgata har man en veldig høy trafikk, med en årsdøgntrafikk på det mest trafikkerte på rundt 11.000 biler i døgnet. Det er mye, og dette er målt på det mest belasta området i Vesterålsgata. Det er noe gjennomgangstrafikk, men det er også veldig mye lokaltrafikk, folk i og rundt Sortland som bruker tilbudene på Sortland, sier han.