Siden 2010 har Sortland bosatt 64 mindreårige - de fleste de siste årene, for øyeblikket er det noe over 40 som bor og mottar noen form for oppfølging fra kommunen. I tillegg er det flere av dem som har kommet tidligere, som har fått opphold og bor i området.

– Vi vet at det er flere av dem som ankom først som fortsatt bor på Sortland eller i nabokommunene, men som står på egne bein, sier Robert Larsen. Han er ansatt i kommunen og avdelingsleder ved Utsikten bofellesskap.

Forskjellige situasjoner

I bofellesskapet bor det enslige, mindreårige asylsøkere. Kommunen har bosatt én enslig mindreårig jente, ellers gutter. Flertallet er fra Afghanistan, men også ungdommer med andre nasjonaliteter er bosatt (Eritrea, Somalia, Syria og Sør-Sudan).

Noen av dem har fått permanent opphold, mens andre er på midlertidige vedtak. Dem er det stadig flere av, ifølge Larsen.

– Vi ser at det har skjedd en endring. Det er flere i dag som har begrensninger i vedtakene sine, og det er en større grad av midlertidighet i vedtakene ungdommene har, som kommer til oss. Det kan dreie seg om mulighetene til å kunne søke om familiegjenforening, og sånne ting. Hvis man ser litt stort på det, har det konsekvenser får våre ungdommer som bor her, sier han.

Ettersom det er såpass vanlig at folk med midlertidige vedtak sendes ut ved fylte 18 år, er det en kjent utfordring at en del ungdommer stikker av før dagen opprenner.

Fra september i fjor til september i år, rømte 467 barn fra norske mottak, 223 av disse er fra Afghanistan. Mange ender opp boende på gata i andre europeiske land. Ifølge Larsen er dette ikke noe stort problem ved bofellesskapet.

– Vi har aldri opplevd at folk har stukket av rett før de blir 18. Det er kanskje en større problemstilling på asylmottakene, sier han.

Konflikt om mindreårige

I Sortland og resten av Vesterålen har det vært delte meninger om for eksempel etablering av asylmottak for mindreårige. Det har tidligere vært slike mottak i blant annet Andøy og Melbu.

Striden ble tilspisset etter at flyktningtilstrømmingen økte i 2015. Flere kommuner ble bedt om å øke antallet som skulle bosettes kraftig. I Nord-Norge sa de aller fleste kommunene nei da behovet for bosetting var størst. Det førte igjen til at mange mindeårige ble sittende på mottak lengre enn det som er ønskelig fra utlendingsmyndighetene.

VOL har kontaktet politikere i Sortland om deres holdning til enslige mindreårige asylsøkere og bosetting. Mange svarer at de er på linje med partiet nasjonalt. Flere har ikke svart.

Partiene som nå er i posisjon i Sortland, ønsker i utgangspunktet å ta imot flere mindreårige asylsøkere enn det som er tilfellet i dag.

– Det har den senere tid vært vist til flere som er blitt sendt tilbake til en svært uviss situasjon. Jeg synes det derfor er bra at Ap sentralt vil at alle enslige asylsøkere mellom 16 og 18 år som er vedtatt returnert til internflukt siden 1. oktober, skal få saken vurdert på nytt, og mens sakene blir  behandlet bør de få bli i Norge. Dette gjelder spesielt de som kommer fra Afghanistan. Lokalt har vi sagt at vi vil ta i mot flere mindreårige flyktninger i Sortland, skriver Sortland Aps gruppeleder Mona Sandvold i en sms.

Returnert til internflunkt betyr at UDI anerkjenner at ungdommens hjemprovins er utrygg, men mener vedkommende kan returneres til landets hovedstad Kabul, i stedet for stedet de kommer fra.

23 millioner til neste år

I et forsøk på å få flere kommuner til å si ja til å bosette asylsøkere, økte regjeringa tilskuddet for å ta imot flyktninger i 2015. Spesielt økte tilskuddet for de mindreårige.

Kommunene kan nå tjene godt på å ta imot mindreårige asylsøkere - og pengene er ikke øremerket. Under kommunestyremøtet 9. november kom det fram at planen neste år er at Sortland skal ta imot 20 flyktninger - to av dem enslige mindreårige asylsøkere. Det gir kommunen et tilskudd på 23 millioner i kommunekassa.

Rødts Christoffer Ellingsen stilte under møtet spørsmål ved om penger som gis for mottak av flyktninger, i realiteten tas inn i driftsbudsjettet og subsidierer helt andre ting.

– Det subsidierer primært annen type tjenesteproduksjon. Men selvsagt går noe til mottak av flyktningene, var økonomisjef Johnny Kvalos svar.

Han påpeker at flyktningene også benytter kommunale tjenester, så en del av pengene går slik også til å bistå dem mer indirekte.

VOL har tidligere skrevet om at Andøy brukte flyktningtilskudd på å saldere budsjettet, uten at de hadde lovfesta tilbud til flyktningene, ifølge Fylkesmannen.