Onsdag ettermiddag gjør fylkestinget i Nordland etter alt å dømme vedtak om å legge ned byggfagtilbudet på Sortland fra neste skoleår. Den opprinnelige innstillingen fra fylkesrådet var nedlegging av tilbudet på Melbu.
Da saken ble behandlet i utdanningskomiteen tirsdag, snudde den politiske posisjonen ved Ap, SV, Sp og KrF. Flertallet gikk heller inn for nedlegging av linja på Sortland.
– Udemokratisk
Det kom som en overraskelse på mange, særlig elever og ansatte ved Sortland videregående skole.
– Det er dritt. I dag bor jeg i samme bygget som skolen, det føles veldig merkelig måtte dra til Melbu for å gå i bygghallen når jeg bor her, sier elev Maximillian Schreier.
Hussain Sharif Ahmed pendler fra Lødingen. Om han blir boende i kommunen må han tilbringe tre timer i buss hver dag for å dra til Melbu.
Plasstillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Christine Meisterlin, er rasende. Hun kaller vedtaket både udemokratisk og lite gjennomtenkt.
– Forslaget var å legge ned tilbudet på Melbu, ikke Sortland, og det er det vi har tatt utgangspunkt i når vi har levert vårt høringssvar. Plutselig får vi beskjed om at innstillinga er endret, uten at vi får tid til å mobilisere og hente fram det tallmaterialet vi sitter på. Det lukter surt, og er direkte udemokratisk, sier Meisterlin til VOL.
Feilinvestering
Begrunnelsen VOL fikk fra saksordfører Simon Johnsen (Ap) i går gikk på distriktsprofil, men særlig på investeringa som er lagt i ny bygghall på Melbu til 15 millioner kroner.
– Det var en feilinvestering. Mer er det ikke å si om det, sier Meisterlin.
– Når hallen står der, er det ikke for galt å la den stå tom?
– Selvfølgelig. Men det burde de ha tenkt på før de bygde den. Fylkeskommunen har sittet med søkertall og prognoser fremover i tid. Ble ikke disse undersøkt før de satte i gang med bygging? Jeg som skattebetaler må kunne være sikker på at politikerne har satt seg godt inn i investeringer de gjør, og at de har forsikret seg om at det er bruk for dem på sikt, sier hun.
Hun sier det også er gjort investeringer på Sortland, som det ikke blir tatt hensyn til.
– Er det ikke et like godt argument at det på Sortland er investert i fasiliteter for klima-, energi- og miljøteknikk med gasstanker og verksted? Vi har fagfolk som har bygd opp gode relasjoner til næringslivet. Vi har en stor søkermasse og kan ta 30 nye elever på dagen. Og vi er mer sentralt plassert. For sortlandselevene er det ikke noe problem å busse til Melbu, men for de som kommer fra Strengelvåg og Lødingen er det ikke et alternativ. Fylkeskommunen har en visjon om null frafall i den videregående skolen, men de gjør ingenting for at elevene skal bestå. Når de gjør dette får man lyst til å le av dem, sier hun.
Konsekvenser
Vedtaket får store konsekvenser for elever, ansatte og næringsliv i Vesterålen, mener Meisterlin. Konsekvenser som ikke er belyst, da nedleggelse på Sortland ikke har vært et alternativ før posisjonen på fylkestinget plutselig snudde i saken.
– Hos oss påvirker dette 12 lærere. Det vil ikke være plass til alle på Melbu. Vi har ansatte som bor i nabokommuner, som allerede har opp mot en time pendling til jobb. Vi har elever som bor på Strengelvåg og i Lødingen, for dem vil det trolig ikke være aktuelt å pendle til Melbu. Mange foreldre har ikke kapital til å sende ungene sine på hybel. Da lukker vi dører, og vi sender ungdommer ut på noe de i utgangspunktet ikke er interessert i, og da vet vi at det er større sjanse for frafall.
Hun legger til at behovet for lærlinger i byggfag i Vesterålen er stort, og at næringslivet i regionen har stått samlet bak opprettholdelsen av begge linjer. De har til og med lagt penger på bordet og garantert læreplasser.
Usikkerhet
Meisterlin har tilbrakt arbeidsdagen sammen med elever og lærere på byggfaglinja.
– Her reageres det med vantro og usikkerhet, noe ingen unge mennesker trenger, sier hun.
Sortland mister også VG1 helse- og oppvekstfag til Hadsel fra 2019.
– Her har vi hatt oversøkning i alle år, likevel flyttes også det til Hadsel. På linja har vi en del innvandrere, flere har også forsørgerbyrde, påpeker hun.
– Det er sagt at de videregående skolene skal ha tilbud både innen studieforberedende og yrkesfag. Nå legger de ned mange av våre yrkesfag, sier hun.