Vedtok gjenåpning av demensplassene på Håløygtunet

Slik det ble varslet i formannskapet 30. november, gikk kommunestyret inn for å gjenåpne seks demensplasser på Håløygtunet neste år – selv om lokalene er dårlig egna. Det skjedde ikke uten krangel om hvem som har skylda for manglende demensressurser.

Seksjonssjef helse og omsorg, Sture Jacobsen.  Foto: Sanna Drogset Børstad

Sortland

Demensplassene på Håløygtunet ble lagt ned i 2015, fordi befolkningsgrunnlaget endra seg slik at behovet ble mindre.

Den siste tida har behovet derimot vært prekært, og politkerne har diskutert denne saken i hele høst. Tidligere i år kom de fram til tomtevalg for nytt sykehjem, i nærheten av Lamarka. I mellomtiden må plassene som ble lagt ned, åpnes igjen, konkluderte kommunestyret i Sortland 14. desember.


Norsk Forbund for Utviklingshemmede:

Bekymra for sparekniven i omsorgsboligene

 

Det manglet ikke på debatt, selv om hele kommunestyret var enige om å gjenåpne plassene.

– Dette er en av de største bommertene rådmann og kommunalsjef har gjort i Sortland på lang tid. Vi i Rødt har vært for å åpne disse plassene lenge, sa Rødts Christoffer Ellingsen.


Vil åpne midlertidige demensplasser ved Håløygtunet

Under formannskapet skulle politikerne ta stilling til midlertidige plasser for demente ved Håløygtunet sykehjem.

 

Han pekte på daværende posisjon, ledet av Høyre. De har hele tiden argumentert med at nedleggelsen av plassene kun var midlertidig, i påvente av oppussing. Det var ikke lagt inn penger til oppussing hverken i rådmannens budsjett eller posisjonens budsjett, og dermed et rent innsparingstilak, mente Ellingsen.

– For Høyre har det hele tida vært viktig å pusse opp disse plassen. Vil minne Ellingsen om at før vi kom videre i perioden, hadde han lyktes i å kaste oss fra ordførerstolen, sa Høyres Roar Wessel Olsen.


Rådmannen ønsker den dyreste demenstomta

I innstillinga til formannskapet, som har møte på torsdag, går rådmannen inn for å bygge nye demensplasser på Lamarktunet. Den tomta koster 2 millioner mer enn de andre som er vurdert.

 

Han påpekte også at grunnlaget for nedleggelsen i 2015, var færre eldre over 80 år. Den gang ble det fastslått at plassene måtte pusses opp eller ny løsning komme på plass før 2017, da behovet ville stige igjen. Det har det gjort, noe som er grunnen til den prekære situasjonen i Sortland nå.

– Perioden vi er inne i nå, er den verste vi har vært inne i i moderne tid. Det framstår som at det blir litt verre bak hver sving. Til tross for at vi åpna seks nye plasser i 2017, til tross for at vi er i ferd med å bygge opp et tilbud, håndterer vi ikke behovet for plasser så godt som vi burde, sa kommunens helsesjef Sture Jacobsen tidligere i vinter.