I et brev til kontrollutvalget går det frem at en anonym gruppe hundeeiere og jegere klager inn Sortland kommune til kontrollutvalget.

VOL har vært i kontakt med en av klagerne, men velger å opprettholde anonymiteten til klagerne inntil videre.

Årsaken er kommunens håndtering av viltnemdoppgaver og ivaretakelse av viltet. Saken skal, ifølge kontrollutvalgets leder, Geir Halvorsen, opp i deres møte i april.

Det er Sortland kommune som forsøker å ivareta vurdering av utrykning, hvem som skal påta seg ettersøk eller kontroll av mulig skadd vilt, og som selv også påtar seg ettersøk av skadd vilt.

Ikke godkjent?

De anonyme klagerne påstår at Sortland kommune bruker personell som ikke er godkjente til å drive ettersøk av vilt til dette.

Det vises også til at Jostein Holmeng, som er fagkonsulent for naturforvaltning i Sortland kommune, ikke har godkjent prøve for såkalt ettersøkekvipasje og dermed ikke har anledning etter loven til å foreta ettersøk og avliving av skadd elg.

Holmeng selv har blitt konfrontert med disse påstandene, men vil ikke svare på om dette er tilfelle eller ikke og henviser til kontrollutvalgets behandling av saken, som altså skjer i april.

«Til sakens historie anføres også at dette tidligere har vært påtalt fra enkeltpersoner/hundeklubber som resulterte i medieomtale, uten at ulovlig praksis ble endret. Svarene fra en i administrasjonen uttalte flåsete i ettertid til flere uavhengige personer at vedkommende «fremmet litt av en søknad for å få delta i kommunale ettersøk». På bakgrunn av slike utsagn og administrasjonens håndtering, ønskes denne henvendelsen anonymt fremlagt for kontrollutvalget i Sortland kommune, og at kontrollutvalget gjør en selvstendig vurdering av hvorvidt forholdene er i henhold til lovverk og Sortland kommunes etiske regler vedtatt 29.09.2009.», heter det i brevet.

Flere påstander

I brevet kommer det også flere påstander som de ber kontrollutvalget se på:

  • Bruk av bekjente av de i naturforvaltningen til ettersøk av vilt, som igjen ikke har de nødvendige godkjennelsene og papirene for å drive slike søk.

  • Det hevdes at Sortland kommune kan ikke dokumentere skriftlige arbeidsavtaler om ansvar og rettigheter for personell som utfører ettersøk på skadd vilt. Det påstås at de heller ikke kan dokumenteres at slikt personell er tilstrekkelig forsikret eller inngår i kommunens forsikringsordninger.

  • Det hevdes videre at Sortland kommune ikke ivaretar verdien av viltkjøtt som står for en økonomisk verdi. «Ofte kan påkjørt elg bare ha en enkel bruddskade i fot bli avlivet. Eller som nyhetssaken på vol.no 17. desember viser – elgen ble avlivet fordi den hadde surret seg inn i tau.», heter det i brevet.

  • Det sies videre at Sortland kommune undergraver med sin praksis det arbeid som legges ned av hundeeiere for å frembringe gode hunder for god og lovlig ivaretakelse av slike oppgaver. «Sortland kommune har sågar betalt kurset ettersøk videregående for noen av ekvipasjene som tidvis brukes. Dette er administrasjonen kjent med, og likevel velges det å regelmessig bruke andre eller fagkonsulenten selv til ettersøk.», heter det i brevet.

  • Sortland kommune har myndighet til å kontrollere og påse at jegere og jaktlag disponerer og bruker godkjent ettersøkshunder til regulær jakt.

  • Det sies at: «Det blir feil at kommunen selv ikke pålegger seg selv utnyttelse av godkjente ekvipasjer til ettersøk de selv står ansvarlig for.»

  • Videre påstås det: «Sortland kommunes administrasjon har ved gjentatte anledninger fattet avgjørelse om at påkjørt vilts kalv(er) ikke skal avlives. De skal heller «sees etter».  Etter mange jegeres og folks generelle oppfatning er dette dyrevelferdsmessig feil. Våre nabokommuner har til hovedregel at slike morløse kalver skal avlives.  Dette med bakgrunn i at området vårt har en høy elgbestand.».

– Sannsynligvis lovstridig anskaffelse

Til slutt sies det at dersom Sortland kommune kan tilbakevise og dokumentere noen av disse påstander, vil kommunen likevel sannsynlig lovstridig ha anskaffet denne tjenesten etter forskrift om anskaffelser (anskaffelsesforskriften).

«Regelverket er til stede – men Sortland kommune velger bevisst eller av manglende kunnskap i svært mange tilfeller å ikke håndtere dette forsvarlig, innen lovverk og i strid med folks synspunkt om etikk.», hevdes det videre i brevet.

I brevet sies det også at Alta kommune tidlig i 2017 initierte en 3-årig anbudsinnbydelse for ivaretakelse av kommunens ansvar ved viltpåkjørsler. Kontrakten har ifølge utlysningspapirer på Doffin.no en estimert verdi på kroner 140 000. Sortland kommune har ikke gjennomført en slik anbudsrunde på slikt arbeid.

Vil forklare seg i kontrollutvalget

VOL har forsøkt å få en kommentar til påstandene i brevet fra Jostein Holmeng i Sortland kommune, men han sier følgende til VOL:

– Jeg tar ikke dette i pressen, men får forholde meg til kontrollutvalget, sier han og legger til:

– Kommer til å forklare kommunens praksis i kontrollutvalget. Fallviltarbeid er en kommunal oppgave og utover det vil jeg ikke kommentere påstandene som kommer fra enkelte hundeeiere og jegere. Jeg regner med at de står fram med navn og kan dokumentere disse til dels alvorlige beskyldningene.

Rådmann Randi Gregersen sier følgende:

– Rådmannen har ikke mottatt det omtalte brevet og kan derfor ikke kommentere saken. Slik det fremstilles her er dette en sak med mange og omfattende påstander som det tar tid å undersøke.

Gir klagerne delvis rett

Seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Arild Sørensen, gir klagerne delvis rett. I en epost til klagerne, skriver han:

«Forskrift av 22. mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst paragraf 23 stiller krav om at alle hundeekvipasjer som gjør tjeneste for det offentlige skal ha visse kvalifikasjoner blant annet avlagt og bestått kurset ettersøk videregående.», skriver han.

I en korrespondanse mellom kommunen og en av klagerne, kommer det en påstand fra Sortland kommune om at de selv er ansvarlig for hvordan ettersøk pågår. Dette gir Sørensen kommunen rett i:

«Ellers er det riktig som kommunen sier, at det er kommunen som har ansvaret for at et ettersøk foregår i tråd med dyrevelferdslovens regler om human behandling/avliving av vilt. Det kan ikke leses ut av forskriften at vi i alle tilfeller stiller krav om at en skal benytte hunder med forskriftsfestet kompetanse. Tilfeller hvor vi har sagt at ettersøkshundekvipasje ikke er nødvendig [er] hvor trafikkpåkjørt vilt ligger i eller i nærheten av veibanen og er så skadet at det ikke kan forlate stedet. Her er det spørsmål om raskest mulig å få avlivet viltet. Andre tilfeller kan være inne i tettbebygde områder/byområder og da kanskje særlig på vinterstid. Det kan da i alle fall være hensiktsmessig først å søke uten hund. Det må også ellers vurderes konkret om ettersøkshund er nødvendig for eksempel ved god og fersk sporsnø.», heter det i eposten.

Skeptisk

Sørensen er likevel «meget skeptisk» til en praksis hvor en kommune konsekvent rykker ut uten ettersøkskvipasje med forskriftsfestete kvalifikasjoner for å se om det eventuelt kan være behov for en slik kvipasje:

«Vi mener en slik praksis i mange tilfeller vil være i strid med dyrevelferdsloven», heter det fra Sørensen.

Saken skal altså behandles i kontrollutvalget i april.