I kommunens postlister ligger skatteoppkreverens årsrapport for 2017.
Bikka milliarden
Den viser blant annet at Sortland for første gang har bikka én milliard i skatteomsetning - totalt ble det innbetalt 1 047 558 654 kroner i skatt i Sortland i fjor, mot 969 414 098 i 2016.
Kommunens andel av dette, utgjorde omtrent 247 millioner for Sortland i fjor, 10,6 mer enn de fikk inn fra skatt året før. Resten går til statlige myndigheter.
Serveringssteder vant mot staten
«Den største økningen av innbetalinger er på upersonlige skatteytere (selskapsskatt),» står det i dokumentet. Det er totalt 662 selskaper i kommunen som betaler skatt, og både selskapsskatten og arbeidsgiveravgiften fra disse, tilfaller staten.
24,3 millioner ubetalt
Samtidig som skatteinntekten har økt, har også summen av «skattegjeld» økt noe. Totalt har restansen vokst med drøyt 450 000 siden 2016 - summen var i fjor oppe i 24 354 221, den var 23 909 750 i 2016. Drøyt 316.000 av summen som skyldes i skatt, var stilt i bero i 2016 - det betyr i praksis at man har funnet en løsning, for eksempel gradvis betaling eller trekk i lønn, for å dekke skyldnersummen.
Ingenting av summen ble stilt i bero i 2017, ifølge oppkreveren. Det skyldes primært at gjeldsordninga er gjennomført for summen som var stilt i bero året før.
6,6 milliarder i økte avgifter med Frp i regjering
Det er privatpersoner som skylder mest skatt - mer enn 13,3 millioner i restskatt, og nesten 3,5 millioner i ubetalt forskudsskatt.
«Restansen på forskuddsskatt for personlige er øket siste året med i overkant av 500 tusen, fordelt på ti personer,» står det å lese i dokumentet.
Konkurs og tvangssalg
Til tross for at lite er stilt i bero, er oppkreveren positiv til å få inn mye av skatten som skyldes, blant annet fordi noe er selskapsskatt fra selskaper som også drifter i utlandet, som da betales inn når selskapet får henta utbytte derfra.
Det som er vanskelig å få tilbakebetalt, kan være restskatt fra personer og restskatt fra selskaper. «De store restansene her kommer av endring av ligningen etter kontroll/konkurs» - med andre ord, at boet er tomt, og gjelda derfor ikke kan betales.
Aasvik: – Vi taper 10-15 millioner kroner
I tillegg skriver oppkriveren at det kan være vanskelig å få betalt inn formuesskatt på eiendom. Det gjelder spesifikt personer som er utvandret elle avdøde. «For mange av disse eiendommene er det ikke ordnet med hjemmelsovergang når opprinnelig eier døde, og det er vanskelig i dag å finne noen å sende kravet til da det kan være mellom 50-100 eiere. Utlendinger som eier eiendom i Norge vil også kunne bli stående med restanser. Restansene vil kunne akkumulere segda vi ikke har adresse til dem i hjemlandet,» skriver oppkreveren.
De nevner også at de har fått tilbakemelding om at formuen beregnes for høyt, om du ser på eiendommens omsetningsverdi.