Nestkommanderende ved Kystvakta, Steve Olsen stod for utdelingen av medaljer på kystvaktbasen på Sortland. Til stede under sermonien var ordføreren fra Hadsel, Siv Dagny Aasvik, ordføreren fra Sortland, Tove Mette Bjørkmo og ordfører i Lødingen, Atle Andersen.
– En spesiell dag
– En veldig spesiell og fin dag, sier Siv Dagny Aasvik.
Både veteraner og deres familier var samlet til medaljeutdelingen. Markeringen er landsdekkende, og også på Andenes ble det delt ut medaljer til veteraner.
Over 100.000 norske kvinner og menn har stilt opp i tjeneste for Norge i internasjonale operasjoner siden 1947. Det er 20 år siden Norge avsluttet sitt bidrag til FN-styrken i Libanon.
– I mange år ble deres historier viet lite oppmerksomhet. De siste ti årene er det imidlertid skjedd mye, og i dag gjøres det mye godt veteranarbeid både i og utenfor Forsvaret. UNIFIL i Libanon er et av de største militære bidragene Norge har hatt internasjonalt med over 22.000 nordmenn i perioden, sier Edvardsen.
Krigen mellom den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) og israelske styrker sendte 200.000 mennesker på flukt og førte til store materielle ødeleggelser. I løpet av noen måneder sa åtte land ja til å bidra med styrker: Norge, Frankrike, Nepal, Senegal, Nigeria, Fiji og Irland.
– Møtene med sivilbefolkningen er det man husker
Ett minutts stillhet
– Det tok fjorten dager fra norske myndigheter mottok forespørselen om å delta i UNIFIL påsken 1978 til Den norske infanteribataljonen (Norbat) var på plass i Sør-Libanon, sier han.
I forkant av oppdraget ble det uttalt at det neppe skulle være fare for norske liv, noe som skulle vise seg å være en feilaktig antagelse. Det viste seg fort at samtlige parter i konflikten hadde lav terskel for å skyte på FN-soldater med alt fra lette håndvåpen til artilleri.
Blant oppgavene til nordmennene var å hindre infiltrasjon av væpnede grupper gjennom Norbatts operasjonsområde, og hindre at partene i konflikten etablerte seg med faste posisjoner i deres operasjonsområde. Man skulle også forebygge plassering av eksplosiver langs veiene, beskytte sivilbefolkning og drive humanitært arbeid.
Den 3. februar 1979 ble fire nordmenn fra helikoptervingen og sanitetskompaniet drept da helikopteret de fløy styrtet. De fire norske var Peer-Frode Eriksen, Kjell Edgar Ruud , Jostein Berg og Egil Kjedaas. Det ble blåst bønnesignal og holdt ett minutts stillhet for dem under sermonien.
– En veldig fin sermoni
Eirik Leketvedt Strøm og Per Aage Klo var blant veteranene som fikk sine medaljer tildelt.
– En veldig fin sermoni. Det er akkurat 20 år siden jeg dro ut, det var 3. mai i 98, så å si 20 år siden jeg dro ned dit og var i den siste kontigenten, før en indisk bataljon tok over. Jeg var med på opplæring av dem, og ble derfor igjen litt ekstra, sier Strøm.
– Man lærte veldig mye av å være der, sier Per Aage Klo.
– Javisst, det er en veldig god erfaring og en stor opplevelse. Jeg tror man ser verden fra et litt annet perspektiv etter å ha vært med. Samtidig er det en veldig fin livserfaring, så fremst man har vært heldig og ikke kommet borti hendelser som har vært vanskelige. For de som har det så kan man slite psykisk i ettekant, sier Strøm.
De satte begge pris på å få anerkjennelse i form av medalje.
– Det var veldig bra, sier Klo.