Forklarte råkjøring med at han ble provosert av bilen bak:

Må sone 14 dagers ubetinget fengsel og mister førerkortet

En mann i 40 årene fra Sortland er i Vesterålen Tingrett dømt for fartsovertredelse etter å ha holdt 139 kilometer i timen gjennom ei 80-sone.

  Foto: Sanna Drogset Børstad

Sortland

Hendelsen med råkjøringen fant sted på vårparten i fjor, og nå er dommen fra Vesterålen tingrett klar.

Tiltalte var målt til en hastighet på 142 kilometer i timen, men erkjente ikke straffeskyld da han møtte i retten.

Gasset på

Tiltalte har i retten erkjent å ha kjørt bil over høyeste tillatte fartsgrense på stedet som ved skilt var 80 kilometer i timen. Tiltalte har i politiavhør tidligere erkjent at han hadde en fart på cirka 145 kilometer i timen, men avviste i retten å ha holdt en fart opp mot 145 kilometer i timen.

I retten forklarte tiltalte at han ikke visste nøyaktig hvilken hastighet han hadde, men bekreftet at han tidligere har tilstått å ha hatt en hastighet på mellom 135-145 kilometer i timen. Videre forklarte tiltalte at han antok at høyeste hastighet kan ha vært 140 kilometer i timen, ut fra hvilken bil han kjørte i og at han foretok en forbikjøring i tredje gir.

Tiltalte erkjenner ikke straffeskyld for forholdet fordi årsaken til fartsoverskridelsen var at han følte seg truet og bilen bak provoserte ham opp i fart. Tiltalte forklarte at bilen bak fulgte etter han og la seg helt oppi rompen på tiltalte, og tiltalte oppfattet dette som truende adferd av en personbil. Han gasset derfor på for å komme unna.

Bevist utover en hver tvil

I sin forklaring i retten sier han at han ikke tenkte på at han kunne kjøre til siden og slippe bilen bak forbi, og forklarte han ble irritert på bilen som fulgte etter ham og derfor gasset på. Tiltalte fremhevet at dersom han hadde visst at det var politi som lå bak ham, så hadde fartsoverskridelsen aldri skjedd.

Retten har funnet det bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at råkjøringen, med en hastighet på over 135 kilometer i timen fant sted.

Bak tiltalte kjørte en politibetjent som hadde fri, i sin private bil, og han reagerte på tiltaltes akselerering og hastighet. Politibetjenten fulgte etter og forsøkte å få tiltalte til å stanse ved å blinke gjentatte ganger med langlysene. Da tiltalte ikke stanset og farten økte, besluttet politibetjenten å måle hastigheten ved bruk av speedometer på eget kjøretøy.

Stabiliserte farten på 150 kilometer i timen

Politibetjenten stabiliserte farten på 150 kilometer i timen og bemerket at avstanden til bilen foran ikke minsket og var mer eller mindre konstant. Han foretok målingen mens han hadde en avstand til tiltaltes bil på cirka to-tre sekunder. Hastigheten ble av politibetjenten målt til 150 kilometer i timen over et strekke som i ettertid er kontrollmålt til 611 meter.

I medhold av politiinstruksen for bruk av speedometer ved fartskontroll ble det gjennomført en kontrollmåling av speedometeret, som viste et stabilt avvik på tre kilometer i timen i alle hastigheter.

Retten har i bevisvurderingen lagt vekt på vitneforklaringen fra politibetjenten som har forklart seg troverdig og detaljert om hendelsen.

Sikkerhetsmargin

Retten finner at tiltalte har handlet forsettlig.

I rettspraksis er det lagt til grunn at det generelt knytter seg en god del usikkerhet til fartsmålinger utført av privatbil ved hjelp av vanlig speedometer. I dette tilfellet ble speedometerkontrollen utført i fullt dagslys på en helt rett strekke, og er kontrollmålt i etterkant. Usikkerhetsmomentene er at målingen ble foretatt i høy fart, og politibetjenten ikke nøyaktig kunne anslå avstanden mellom bilene.

På bakgrunn av usikkerhetsmomentene har retten under noe tvil kommet til at tiltalte tilkjennes en ytterligere sikkerhetsmargin på 3 kilometer i timen. Retten mener at et totalt sikkerhetsfradrag på 8 kilometer i timen er tilstrekkelig for å ta høyde for usikkerhetene.

Må betale saksomkostninger

I straffeutmålingen skriver tingretten at å kjøre i 139 kilometer i timen i en 80-sone er etter rettens oppfatning klart over grenseområdet for anvendelse av samfunnsstraff, og det er dermed ikke grunnlag for annen reaksjon enn ubetinget fengsel.

Retten har ikke funnet noen formildende omstendigheter, men på grunn av en svært lang saksbehandlingstid har man redusert den ubetingete fengselsstraffen fra 18 til 14 dager.

I tillegg til fengsel i 14 dager mistet tiltalte retten til å føre førerkortpliktig motorvogn i 13 måneder og må ta full ny førerprøve for å få tilbake sertifikatet. Han ble også dømt til å betale saksomkostninger som er på 5.000 kroner.