Den store nasjonale ryddedagen var torsdag, men det holder ikke bare med en dag for å få kysten og landet rent. Fredag var medlemmer fra Folkeaksjonen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i aksjon med strandrydding.
– Denne plastikken vi plukker opp er et oljeprodukt. Slik at vi er ikke bare i mot oljeboring utenfor her, vi er imot plast også, sier Wenche Cumming.
–Tror folk ser galskapen
Janne Strand har i flere år vært primus motor og har stått for organiseringen av organisasjonens strandrydding. Tidligere år har de ryddet fra Sortlandsbrua til Kringel-neset.
– Dette er fjerde året vi har ei slik rydding som dette, og vi har fått tips om at der var endel å hente i Reinsnesområdet, derfor rydder vi her i år, sier Strand.
Væpnet med 40 søppelsekker, en tusenliterssekk og hansker, var det en hiva gjeng som tok fatt. Strand er glad for at strandrydding nå settes på agendaen nasjonalt, der mange bidrar.
– Jeg syes det er flott at det er blitt landsdekkende, at store og små er med, kommer seg ut i frisk luft og plukker søppel. Jeg tror også det at når man har gått langs ei strand og holdt på med dette, så får man et litt annet forhold til søppel også når man kommer hjem igjen, det blir ei bevisstgjøring, sier Strand.
Berit Tunstad er enig:
– Jeg tror folk ser galskapen i plastikken, sier hun, som har fulgt NRK-serien Planet Plast, som er informativ tv-titting.
– Håper plogging blir en trend
– Å plukke søppel som dette er sosialt. At bevisstheten rundt marin forsøpling og mikroplast er vekket, flott,sier Tunstad.
Anne Mollvik fra Blokken har allerede sort belte i strandrydding, hun har i årevis samlet rusk og rask, og har bitt seg merke i årets siste treningstrend: plogging. Alså kombinasjonen av jogging og søppelplukking.
– Jeg synes det er fantastisk, jeg håper det blir en trend som brer om seg. Om alle tar med en pose når de går ut, så hjelper det mye, sier hun.
Ender som mikroplast
– Jeg tror at i det lange løp er det som må til hos folk ei holdningsendring. Vi kan ikke hive ølbokser eller brusflasker ut bilvinduet, noe jeg dessverre ofte ser utover mot Blokken, sier Mollvik.
I fjor høst ryddet hun i området der, og i løpet av våren skal kystlaget sørge for båtfrakt for å få fraktet ut søppelet som er samlet.
– Søppelet er samlet i depoter, fordi jeg klarer ikke å bære alt det med meg, sier Mollvik. Blant det hun ofte finner er etterlatenskaper etter byggeplasser, plastikk og isopor er gjengangere.
– Byggherrer hører med til de som bør skjerpe seg. Også folk som tar søppel i fjæra for å brenne det, jeg finner ofte slike rester, og det blir ikke borte, det ender til slutt opp som mikroplast, sier hun.
– Det er grotesk
Blant rusket som finnes langs fjæra er det både landbruksplast, taustumper og mer ubestemmelig søppel og sekkene fylles fort opp.
– Det er flott at så mange rydder og at vi nå tar et tak og ordner i den forsøplinga som er gjort i årevis. Men det nytter lite hvis vi bare fortsetter å hive plast. Det må legges til rette slik at plastikkbruken går ned, og der finnes mange små tiltak vi alle kan gjøre, sier Wenche Cummings.
Hun roser Reno Vest, som har kommet med egne poser, slik at man slipper å bruke plastikkposer fra butikken.
– Når man hører hvordan mikroplast sprer seg i havet, der et groteskt!
Anne Mollvik er enig, hun håper folk vil fortsette å bidra til å plukke opp.
–Vi har bare en klode og ett hav, sier hun.