– Bekymringsfullt at det er skapt et feilaktig bilde

– Vi har en veldig god ambulansetjeneste i Nordlandssykehuset, med noen helt spesielle utfordringer knyttet til geografi. Det er bekymringsfullt at det er skapt et motsatt bilde etter at den nye ambulanseplanen inntrådte, sier klinikksjef Harald Stordahl ved prehospital klinikk Nordlandssykehuset til VOL.

VOL har fått tilsendt en rekke tall fra sykehuset, som blant annet viser antallet oppdrag i 2016, og i 2017 etter at den nye ambulanseplanen inntrådte. Tallene for 2018 er ikke klare.

Fargene representerer hastegrad. Rød er akutt, og innebærer at ambulanse straks sendes ut, og hvis situasjonen også krever det at luftambulanse og nærmeste lege sendes. I tillegg kan ambulansepersonalet da straks sette i gang med prehospital behandling. Eksempler på akutte situasjoner er hjerteinfarkt, allergisk sjokk og lignende.

Gul innebærer at man sender ambulanse om legevakta ikke har kapasitet til å komme. Luftambulanse og lege sendes ikke ut, og hvis legevakt og ambulanse er opptatt, sørger man for annen transport. Grønn er mindre alvorlige situasjoner, der rykker ambulansen som hovedregel ikke ut, men bekrefter meldinga, og gjør en vurdering av hastegrad. Grønne oppdrag kan vente om det er gule eller røde oppdrag samtidig.

Må vente en halvtime

Nedgang i Sortland

Hovedendringa i tallene mellom 2016 - da det var to ambulanser - og 2017, er at det i fjor var langt færre oppdrag i Sortland. Det var spesielt færre grønne oppdrag, men også færre røde og gule. For Hadsel, Andenes og Øksnes har derimot oppdragsmengden økt, i Bø gått noe ned.

Nordlandssykehuset hevder de ikke har hatt noe stort problem med samtidighetskonflikter, altså oppdrag som «kræsjer», etter at en av ambulansene forsvant.

Ordfører lover orientering om ambulanse

– Det finnes ingen enighet nasjonalt om hva som er en samtidighetskonflikt. Vi har et ønske om at det nasjonalt innføres en definisjon som sier at vi har en samtidighetskonflikt ved rødt oppdrag (akutt) hvis det går mer enn 5 minutter før AMK-operatør får satt inn ny ressurs i situasjonen. Dette er selvsagt en alvorlig situasjon som vi ønsker å ha oversikt over. Vi hadde i 2017 ingen slike situasjoner i Vesterålen, sier Stordahl.

– I påvente av at dette kan komme på plass har Nordlandssykehuset, fra 2017, tatt i bruk en registreringsmetode i egen AMK hvor samtidighetskonflikt defineres som «i hvor stor grad lokal ambulanse er umiddelbart opptatt ved behov for akutt eller haste-oppdrag». Vi har derfor ikke sammenlignbare tall med 2016, sier Stordahl.

– Måtte kjøre naboen til legevakta

Færre konflikter enn antatt

Sykehuset hevder attpåtil at de har fått færre slike konflikter enn de trodde før de la om. De brukte den sist nevnte definisjonen på en samtdighetskonflikt da de skulleberegne risikoen etter omlegging.

– Det ble da beregnet at det ville oppstå 135 samtidighetskonflikter i løpet av et år hvis det ble redusert med en ambulanse i på Sortland. Dette ble vurdert som akseptabel risiko, fordi vi har andre ambulanser i beredskap. Det ble av våre AMK-operatører registrert 56 slike samtidighetskonflikter i 2017, sier Stordahl.

Sortland Høyre krever å få tilbake en ambulanse til Sortland

Samtidig mener helsevesenet i spesielt Sortland kommune at de merker en forskjell, og flere uttrykker bekymring for at ambulansepersonalet presses for hardt. I fjor hadde ambulansetjenesten i Vesterålen rundt 3800 oppdrag, det betyr i gjennomsnitt mer enn ti oppdrag daglig. Dette tallet har holdt seg stabilt selv med én ambulanse mindre.

Sykehuset bekrefter at de i fjor fikk meldt inn flere avvik fra Sortland kommune enn året før.

– Vi fikk i starten av året en del avvik fra Sortland kommune, men ingen var meldt som hendelser som har fått konsekvenser for pasientene. To meldinger omhandlet kommunikasjon med AMK, de resterende situasjoner hvor ambulansen på Sortland var opptatt, sier Stordahl.

– Jeg har ikke lyst til å kjøre ambulanse igjen, men har veldig lyst å gi alle dere som jeg møtte en takk