Dårlig dekning av tilfluktsrom i Norge - Sortland verst i landet

TV2 har utarbeida en oversikt over byene med lavest dekningsgrad av tilfluktsrom. Sortland ligger nederst på deres oversikt.

Sortland er byen med dårligst dekningsgrad i TV2s oversikt.  Foto: Hanna Huglen Revheim

Sortland

I Norge er det kun tilfluktsrom til rundt halvparten av befolkninga. Og beredskapen er svært skeivfordelt, ifølge TV2.

De har tatt for seg tilfluktsrom i norske kommuner - rommene der befolkninga skal evakueres til om det for eksempel skjer et bombeangrep eller lignende.

Kanalens statistikk viser store forskjeller mellom kommunene.

Sortland verst

Kirkenes har suverent best dekningsgrad, med 320%. De er den eneste av de målte byene som har en dekningsgrad på over 100 prosent.

Namsos har tilfluktsrom til 83 prosent av befolkninga, mens Førde og hovedstaden, Oslo, har til 82 prosent av deres befolkning. Hakk i hæl følger Lillehammer med 81 prosent.


Slipper tilfluktsrom

Direktoratet for brann og sikkerhet (DSB) lar Bø ungdomsskole slippe kravet om tilfluktsrom i tilknytning til skolen.

 

I nord er det Finnmark som har høyest dekningsgrad. I tillegg til dekningsgraden på 320 prosent i Kirkenes, har Hammerfest en dekningsgrad på 75 prosent.

I motsatt ende av skalaen - både nasjonalt og for Nord-Norge - ligger Sortland - med en dekningsgrad på kun 24 prosent.

130 millioner ubrukt

Ellers i Nord-Norge er tallene også relativt lave: Tromsø har en dekningsgrad på 51%, Narvik på 43, Mo i Rana på 55. Mosjøen kommer godt ut med 70, mens Bodø har en dekningsgrad på 46 prosent. Finnsnes i Troms har en dekningsgrad på 34, nest lavest i oversikten - foran Sortland.

Tilfluktsrommene er ment å være strategisk plassert. Store befolkningssentre, regionssentre eller områder av stor militær interesse er anbefalt å ha tilfluktsrom. Flere forsvars- og beredskapseksperter advarer mot at kommunene står som hovedansvarlige for tilfluktsrom, og anbefaler at norske myndigheter innfører et sonesystem.


Bygger ikke tilfluktsrom lenger

Det er ikke bygget tilfluktsrom i offentlige bygninger siden 1998, eller i boligbygg etter 1974. Et endret trusselbilde er forklaringen.

 

– Det vi har anbefalt overfor Justisdepartementet, er å innføre et moderne sonekonsept hvor det legges til rette for at det er tilfluktsrom der vi mener at det er størst risiko for at noe kan skje, og at man sikrer at det er rom der, sier avdelingsdirektør Arnstein Pedersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til TV 2.

Han kan også opplyse om at det står 130 millioner ubrukt i en frikjøpsordning der private kan betale inn penger til fondet for å slippe å bygge tilfluktsrom. Disse pengene er øremerka bygging eller oppgradering av tilfluktsrom i offentlig regi.