På sakslista til formannskapsmøtet står drøfting om ny barneskole i Sortland. Saken viste stor avstand mellom posisjonen og opposisjonen.
Vil gå videre med tre alternativer for skolestruktur
Hele posisjonen gikk tidligere i mai ut og sa at de ønsker bygging av ny barneskole i sentrum. De gikk etterpå ut og sa at de ikke forskutterer strukturdebatten, og ikke har snakka om nedlegging av noen skoler, men at behovet for ny skole tvinger seg fram.
Flertallet i formannskapet endte med å be rådmannen utarbeide et drøfingsnotat om ny skole.
– Må bygges uansett
Arbeiderpartiets Mona Sandvold mener saken er åpenbar: det trengs en ny skole i Sortland. Sortland barneskole er slitt, og undersøkelser viser at det er dyrere å oppgradere enn å bygge nytt. Dette burde være uproblematisk for både opposisjon og posisjon å være enige om, mente hun.
Høyres Silvia Ovik Marhaug mente derimot at det var spesielt å ta opp saken før kommunestyret behandler skolestrukturplanen, senere i år.
– Jeg ble veldig overraska over dette. Forslaget kan ikke sees utenfor debatten om skolestruktur. Det ble til og med skissert opp mulige steder den nye skolen kunne ligge. Da snakker vi struktur. Vi kan ikke utrede dette før vi engang har bestemt om vi skal ha én eller to sentrumsskoler, sier hun.
– En ny skole vil bli nødvendig uansett. Selve debatten om hvor den skal ligge og hvordan skolestrukturen i Sortland skal se ut, skal vi uansett ta seinere. Men uavhengig av det, trenger vi en ny skole. Planarbeid tar lang tid, og derfor bør vi drøfte saken nå, sa Sandvold.
Opposisjonen mente også at man må se bygging av ny skole i sammenheng med ny hall, samt utbedringer i Skolekvartalet.
Senterpartiets Karl Erling Nordlund sa i møtet at han forstår at opposisjonen tolker dette som en del av strukturdebatten. Han sier at saken om ny skole uansett ikke kan konkluderes før strukturdebatten er avklart, men at det er viktig å komme i gang med utredning om ny skole.
Ordfører Tove Mette Bjørkmo pekte på at det kun var fire søkere til stillinga som rektor på Sortland barneskole. En ny skole er også mer attraktiv å jobbe på, tror hun.
– Investeringer må gjøres kontinuerlig. Vi må også planlegge for morgendagen. Vi vet hvor lang tid det tar med store byggeprosjekter, så dette handler om å rigge seg for framtida, sier hun.
– Er strukturdebatt
– Om man bygger ny skole i sentrum, og legger ned Lamarka skole, påvirker man skolestrukturen. Om man beholder Lamarka skole og bygger ny skole, påvirker man strukturen, sier Høyres Roar Wessel-Olsen.
Marhaug understreket at Høyre ikke nødvendigvis er mot å bygge ny barneskole i Sortland, men at de mener man først må avklare hvordan man vil at strukturen skal se ut. Wessel-Olsen supplerte med at alle er enige om at det er behov for å gjøre noe med skolene i Sortland, og at det er vedlikeholdsbehov.
– Vi må ta skolestrukturdebatten først. Jeg er enig med posisjonen om at det kan være greit å se dette i sammenheng med hallarbeidet, men vi må først finne ut av hvordan skolestrukturen skal se ut, sier han.
Frps Asbjørn Tingvoll påpekte at driftsutvalget tidligere i vår behandla et notat som skal være blant grunnlaget for strukturarbeidet, hvor det ble skissert opp flere alternativer for mulig framtidig skolestruktur - blant annet felles skole i sentrum, i tillegg til at bygdeskolene beholdes, eller én skole på Hinnøya og én på Langøya. Å beholde dagens struktur var også et av alternativene. Forslagene kom i en rapport fra Rambøll som er levert som et ledd i arbeidet med revidert kommunedelplan for framtidig skolestruktur. Det er posisjonen som har bestilt en utredning av skolestrukturen i kommunen.
– Utredninga vi gjør om eventuell ny skole, vil være gull verdt når vi skal konkludere med strukturen, sa Rødts Christoffer Ellingsen. Han påpekte at vurdering rundt for eksempel skolekvartalet og planer om bygging av ny barnehage, ikke liger inne i den bestilge utredninga om struktur. Mens disse tingee vil være naturlig å se i sammenheng med bygging av ny barneskole.
Anna Bongo fra rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, ba politkerne huske på universell utforming ved bygging av en eventuell ny skole. Ingen av dagens barneskoler er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne, ifølge henne. Det er heller ikke god nok faglig tilrettelegging for elever med psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse.