– Alle vesterålskommunene er samkjørte i denne saken. Nå blir det viktig å få kontakt med statsråden og møte med helsekomiteen på stortinget. Noe har blitt gjort og mer skal gjøres. Vi gir oss ikke, uttalte ordfører Tove Mette Bjørkmo i kommunestyret torsdag.

Tillitsvalgt for de ambulanseansatte i Vesterålen, Yngve Jakobsen, orienterte om ambulansesituasjonen i regionen. Han understreket flere ganger at det er økonomi som styrer tjenesten og beredskapen.

– Vi hadde et overforbruk på ti millioner i ti år, men Nordlandssykehuset vil at vi skal være innenfor rammene som var. Det er ikke snakk om visjoner om hva ambulansetjenesten skal være, men handler mest om at vi skal spare penger.Dette har vart i omtrent i halvannet år. I løpet av den tiden har vi sett at vi har sett at utfordringene i ambulansetjenesten har forverret seg, sa han.

Krevende arbeidsforhold

Jakobsen understreket at forholdene for de ansatte i ambulansetjenesten er svært krevende.

– Få kan sette seg inn i hverdagen vår. Vi føler at vi ikke strekker til. For en tid tilbake hadde vi et møte ledelsen vår på Sortland. Vi har et enormt sykefravær. I møte med ledelsen ble det ikke gitt forhåpninger om forbedringer og de kom stadig tilbake til spørsmålet om økonomiske rammer, sa han blant annet i sin orientering.

Videre understreket at de økonomiske rammene for ambulansetjenesten i Vesterålen er for små og at det var vanskelig for de ansatte å gjøre noe.

– Vi skulle ønsket at våre ledere var så ærlig at de kunne innrømme at de offentlige rammene er for små. Foretakene prøver å tolke forskriftene i henhold til hva som er foretaket sin oppgave, og kommunene sine oppgaver. Foretakene ser rom for tolkninger, og i en så presset økonomisk situasjon som de er, er det en naturlig ting å gjøre.  Vi er bekymret og har mange møter. Å få ressurser er viktig, sier han.

Svekket beredskap

Da Sortland hadde to ambulansebiler, ble det kjørt 1400 oppdrag i løpet av et år. Slik det er nå, kjører vi 1100 oppdrag, opplyste Jakobsen.

– Bare i fjor hadde vi 135 samtidighetskonflikter med ambulansen i Vesterålen. Det betyr at beredskapen for dere som sitter i salen, og alle andre, er betydelig svekka. Det vi må få dere og politikere for øvrig til å forstå, er at vi produserer beredskap, sa han.

Han informerte også om at de ambulansearbeiderne i Vesterålen til sammen jobbet 17.000 overtidstimer i fjor.

– Vi har stor slitasje på de ansatte. Det hender også at ambulansebiler står i ro for at vi ikke sliter ut folk. Det hender at ansatte har jobbet opp mot 20 timer i løpet av et døgn, og da er man naturligvis sliten og trøtt, sa han.

Frykter det verste

Oddmund Enoksen fra SV, mente det var på tide å se på Helseforetakets innflytelse på tjenestene.

– Vi har stilt oss slik i Norge at vi har overlatt størstedelen av myndighetene til helseforetakene, som er utenfor politisk kontroll. Erfaringen med ambulansesaken er et eksempel på hva det kan føre til, sa han.

Arne Emil Iversen fra Høyre var også opprørt over situasjonen.

– Den gamle helsepolitikeren i meg våknet når jeg hører om denne situasjonen. Det foregår samtidighetskonflikter, og sannsynligvis flere enn det vi hører om. Folk er nok ikke flinke nok til å rapportere, fordi flere kanskje ikke vet hvordan det skal gjøres. Skal det bli sånn at det må gå liv før noe skjer?, sa han.

Organisering av legevakten

Svein Robert Vestå fra Arbeiderpartiet, ga uttrykk for at situasjonen var verre enn det han trodde var tilfellet.

– Dersom en av oss får her i salen får hjerneslag, kan de fem minutter vi mister, være forskjell på om vi blir uføre, eller om vi kommer oss raskt ut igjen i jobb, sa han.

Silvia Ovik Marhaug (Høyre), stilte spørsmålet om at det er på tide å se på organiseringen av legevakten.

– Er det godt nok å ha interkommunal legevakt på stokmarknes når vi ikke har god nok ambulanseberedskap på Sortland?, spurte hun salen.