Onsdag åpnet Lihallen for sommeren - og markerte samtidig at det er 20 år siden de første gang åpna dørene, i 1998. Tove Hov Jacobsen slipper også ny utstilling.
Det var tydelig at vertskapet var rørt da de så hvor fullt det var i stua på Lihallen. I begge stuene. Og jaggu sto det ikke noen på kjøkkenet, også.
– Med dette været, var vi redde for at ingen skulle komme, sier Tove Hov Jacobsen.
Kunstneren og vertinnen ønsket gjestene velkommen med en tale som var både varm, humoristisk og sterk - hvor hun også snakket om da familien mista sønnen Tor Jacobsen. Etter dette klarte ikke Tove Jacobsen å male på mange år, det var for vanskelig. Det første hun malte etter Tors død, var et portrett av ham - først med mørke farger, noe hun sjelden bruker. Noen ganger er paletten i oss mørk. Men det ble feil. Det måtte være lyst, Tor var lys, minnene de hadde om ham lyse.
Hun er kjent for de fargesterke bildene sine, og dem hang det også flere av langs veggene.
Maleri på blå resept
– Jeg blir glad av mine egne bilder, og det er det mange andre som sier, også. Det var ei dame på Sortland - hun er død nå, men hun var her og kjøpte et bilde. Senere sa hun til meg, at hun så på bildet mitt hver morgen. «Det burde vært på blå resept», sier Jacobsen til VOL.
De lyse fargene sprer glede og varme på en grå sommerdag. Fargene har fulgt Jacobsen gjennom hele karrieren, helt fra hun gikk på kunsthøyskole. De andre studentene brukte så mørke farger, hennes bilder skilte seg ut. Hun var bekymra for hva det skulle bli av henne, hvis alle skulle male med mørke farger? Men så oppdaget hun heldigvis flere andre, internasjonale kunstnere med lignende farger. Hun har aldri sett seg tilbake, det er de fargene hun bærer i seg. Selv om livet ikke alltid har vært lyst og lett.
– Ingen går skadefri gjennom livet. Vi har valgt å være åpne om det som har vært vanskelig, da merker du også at alle vil deg vel. Jeg føler virkelig det, du merker en varme, sier Jacobsen.
Tjue år med kunst og kultur
Da de kjøpe det gamle tuberkulosesanatoriet øverst i Sigerfjorden, mente både banksjefen og datteren Marthe (Hov Jacobsen, Høyre-politiker på Sortland) at det var galskap. Det har vært tøft, til tider - Jacobsen forteller at når det virkelig stormer om vinteren, eller når snøen smelter og hele veien forsvinner i vårflommen, da kan det være vanskelig - også økonomisk.
– Men det er såkalt tung tids tale, det går over, sier hun.
For stort sett er det lykke å bo i Lihallen.
– Det hender at jeg går her og nesten må klype meg i armen, ved tanken på at vi faktisk bor her. Det er vi utrolig glade for, og det tror jeg folk merker, sier Jacobsen.
Gjennom årene har dronninga, en hel skokk turister, lokalbefolkninga og familiemedlemmer flokket til. Totalt har 25.000 mennesker vært innom i løpet av de 20 årene Lihallen er blitt drevet. Datteren Marthe Hov Jacobsen mener det er vertskapet, foreldrenes gjestfrihet, som er hemmeligheten.
– De er sånn når vi kommer på familiemiddag også, da kan flagget være oppe og champagnen stå på bordet, sier hun.
Og vertskapet selv? De satser på minst tjue år til, i det hvite huset på toppen av Sigerfjord.