– 19.september 2014 er en dag jeg aldri kommer til å glemme. Det var merkelig dag i mitt liv. Den dagen mistet jeg plutselig alt og måtte jeg flykte fra  krigsherjinger i hjemlandet mitt til en helt ukjent fremtid, forteller han VOL.

Idris vokste opp i en bygd i Syria. Deretter flyttet han til Kobani, nord i landet, hvor han gikk på ungdomsskole og videregående. Senere flyttet han for å studere engelsk litteratur i fire år, og praktisk pedagogikk i to år på universitet. Da reiste han tilbake til Kobani og fikk seg stilling som engelsklære. Han forteller videre at han trodde at hans fremtid var klar, helt til krigen startet, da alt ble uklart.

–  Kunne ikke stoppe å tenke på fremtiden

– Det var en forferdelig dag da Isis fram til byen, forteller Idris. De fleste av innbyggerne flyktet mot Tyrkia og hadde ikke annet valg.

– Jeg var bekymret og kunne ikke stoppe å tenke på fremtiden. I Tyrkia jobbet jeg som tolk for nyhetsbyråer og leder på en skole for flyktninger. Men det var ikke en sikker jobb. Jeg var bekymret og kunne ikke stoppe å tenke på fremtiden. Tyrkia var ikke et trygt land, særlig hvis man er politisk aktivist. Derfor bestemte jeg meg for å flykte en gang til. Valget falt på Europa på grunn av ytringsfriheten, sier Idris.

Reiste med gummibåt

I en liten gummibåt, sammen med 40 andre personer, gikk ferden over Middelhavet. Snart ankom Idris Hellas. På veien måtte han gjennom Makedonia, Tyskland, og mange flere land. Og sammen med den store strømmen av asylsøkere, kom Idris etter hvert til Norge.

– Alt jeg så da jeg kom til Norge, var snø og fremmede mennesker. Jeg vet hvor vanskelig det er å være ny i et fremmed land. I intervjuet med UDI  fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg valgte Norge. Mitt svar var at jeg bare hadde hørt om Norge to ganger i hele mitt liv. En gang da jeg leste om polfarer Roald Amundsen, og en gang da slo Norge Brasil I VM.  Jeg valgte ikke Norge bevisst, men jeg lette etter et land som respekterer menneskerettigheter og ytringsfrihet, sier Idris.

Ventet i tolv måneder

I tolv måneder ventet han på innkalling, i et mottak på Finnsnes. På Sortland voksenopplæring fikk Idris plass og begynte å lære seg språket, kulturen og tradisjonene. Og etter ett år, besto han eksamen på B2-nivå.

– Mens jeg var på voksenopplæringen, sendte jeg mine papirer og dokumentasjon til NOKUT for godkjenning. Etter mange måneder fikk jeg godkjent, og oppnådde 240 studiepoeng. For å kunne jobbe som lærer i Norge måtte jeg studere IKT i lærlingekurs på NTNU. Etter at jeg besto eksamen, fikk jeg godkjenning som lærer på ungdomsskole og videregåendeskole, sier han.

Takknemlig

Han forteller videre at han fikk hjelp fra NAV for å få arbeidspraksis på Sortland Ungdomsskole. Det tok fire måneder før han fikk tilbud på stilling som lærer.

– Jeg vet hvor vanskelig det er å være ny i et fremmed land. Men jeg har kjempet hver dag i tre år for å komme i gang, og for å være selvstendig, sier Idris.

Han er takknemlig overfor voksenopplæringen, og særlig til læreren som lærte han veldig mye, Grete Marie Sedeniussen. I tillegg setter han stor pris på inspektøren på ungdomsskolen, Beate Lühr, og alle kollegene som hjelper han hver dag på jobb.

Må være sosiale

Til slutt anbefaler Idris alle som kommer til Norge å være aktiv og sosial i stedet for å isolere seg hjemme. Dessuten mener han at første nøkkelen som man trenger, er å lære seg språk, kultur og tradisjon.

– Den korteste vei for å finne jobb, er å være tålmodig og å prøve å skaffe arbeidspraksis, uansett om man bor i en stor by eller i en liten bygd, slår Idris Dabo fast.