Da Vesterålen turlag fylte 25, spilte Ola Bremnes på Snetindhytta. Når de nå fyller 30, spiller Bremnes opp igjen - denne gangen med broren Lars - på turlagsstua.

Konserten ble avholdt fredag kveld utenfor turlagets hytte på sletta ved foten av Steiraheia og Ånstadblåheia, men at det var utekonsert virket ikke å skremme bort publikum.

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær - i det minste virket konsertens publikum å tenke slik. Folk hadde kledd seg etter været. Foto: Jenny Dahl Bakken

Turlagets leder Trond Løkke anslo under konserten at mellom 300 og 350 mennesker hadde tatt turen. Tellinga ved porten etter konsertens slutt viste 430 publikummere.

– Det er mange flere her enn det var på Snetindhytta, dette er jo en mer tilgjengelig tur. Så det er andre typer folk tilstede, det er mye barn og også flere eldre, sier Kristine Røiri. Hun er en av mange i turlaget som bidro for å få fredagens arrangement i mål. Totalt har vel rundt 30 mennesker bidratt, tror Løkke.

Foto: Jenny Dahl Bakken

Det er ikke billig å rigge opp til slike konserter, men et jubileum er verdt å feire.

– Det er ikke noe prosjekt hvor vi går i pluss, men det er heller ikke meninga. Vi skal feire oss selv, vi fyller jo 30 år, og så har du DNT-jubileet samtidig, sier han.

I kiosken sto Frøydis Helene Birkeland, Dina Mathiassen og Tiril Røiri Stranda. De solgte kaffe, boller, saft - og selvsagt selveste tursjokoladen, Kvikk Lunsj. Foto: Jenny Dahl Bakken

Bremnesbrødrene leverte både humor og politisk brodd fra scenen utenfor turlagsstua, og klarte å løfte humøret flere hakk, spesielt under et nummer om en driftig kar som er overbevist i at han kan gjøre butikk av å selge molter.

Lars Bremnes nådde også virkelig inn til publikum med «Elias sang», en sang om en flyktning som ikke lenger får være bare en vanlig mann, men hele tida må være en representant for sin tro, sin etnisitet eller landet han flyktet fra: «Æ e lei av å representere / Gud eller folk eller land / Egentlig e æ en snekker / En snekker og arbeidsmann / Å, æ savna å gå på jobben / kysse mi kone farvel/ vite at vi skal spis middag ilag/ med ongan når det blir kveld / Savna å sette med venna / og bære drekk te på et torg / flire så høgt at man glem sæ sjøl / langt unna savn /langt unna savn og sorg.»

Foto: Jenny Dahl Bakken