Ungdomsarbeider Lars Liset uttalte i dag at han var særs kritisk til det såkalte programmet PALS som er foreslått innført i skolen i Sortland. Dette er et slags belønningssystem som skal belønne positiv atferd.

Erik Strand er oppvekstsjef i Sortland. Han kjenner seg ikke igjen i kritikken av hverken PALS eller måten Sortland har arbeidet seg frem til at PALS er rett program for dem.

– For å illustrere, må jeg fortelle litt om tidslinjen. I 2015 ble det vedtatt en kommunedelplan om kvalitet i skolen. Det er en plan som tar for seg mange sider ved skolen i Sortland. Det var en plan som ble enstemmig politisk vedtatt. En del av den planen var at det skulle velges ut et helhetlig program som skulle omfatte elevenes psykososiale miljø, forteller Strand.

Les Høgskolen i Oslo sin studie på skolemiljøprogrammer

I planen står det at administrasjonen og skolene skal velge et program som forskningen sier har dokumentert effekt.

– Som skolesjef er det mitt ansvar å gjennomføre de politiske vedtakene. Derfor har vi nå jobbet med dette siden 2016, sier Strand.

Arbeidsgruppe

Høsten 2016 ble det nedsatt ei arbeidsgruppe som besto av en lærer fra hver av skolene, en representant for skolelederne, HTV i Utdanningsforbundet og kommunepsykolog. Arbeidsgruppa ble ledet av pedagogisk konsulent ved Oppvekst-avdelinga.

– Arbeidsgruppa utarbeidet et forslag til valg av program i perioden oktober 2016 til oktober 2017. Det ble bruk betydelige ressurser for å sikre dette arbeidet, og sikre en framdrift som inkluderte lokale drøftinger og prosessen i gruppa. I forarbeidet i arbeidsgruppa har det vært stort fokus på hvilke utfordringer som Sortlandsskolen har. Her sett igjennom resultater i elevundersøkelser lokalt, og de vurderinger som arbeidsgruppa har gjort er drøftet på den enkelte skole, sier Strand og fortsetter:

– Arbeidsgruppa har hatt tilgang til ulik litteratur, forskning, besøk i andre kommuner, og tilbakemelding fra sine skoler. Alt dette for å ivareta viktigheten om medvirkning og deltakelse. Når så arbeidsgruppa legger fram sitt forlag om valgt program, og jeg som kommunalsjef ber om en politisk behandling, er dette helt i tråd med den opprinnelige politiske vedtaket som ble gjort april 2015, sier Strand.

– Faglige vurderinger

Han sier videre at valget av PALS bygger på velfunderte faglige vurderinger.

– Sortlandsskolen har brukt mye tid og ressurser på dette programmet. Arbeidsgruppa har også vært i Harstad og Narvik for å se på andre programmer for å se hva som fungerer. Så å si at dette er en quick-fix, som Liset skriver, blir etter mitt skjønn helt feil. Det er bygget på velfunderte faglige vurderinger.

– Lars sier også at dette programmet blir «presset nedover ørene på skolene». Dette stemmer ikke. Det er representantene i arbeidsgruppa som er kommet frem til dette.

– Alle kan ikke gjøre som de vil

– Men hvorfor er det så viktig for skolen å ha et slikt program?

– Det er slik at det er viktig for oss å lete etter gode fellesskapsløsninger for Sortlandsskolen. Vi har 300 ansatte, da må vi ha et system som forplikter hver enkelt ansatt og som skaper forutsigbarhet for de ansatte og elevene. Det kan ikke være slik at hver enkelt ansatt gjør som en vil, sier Strand og fortsetter:

– Vi ser at vi har et behov for dette systemet i skolen. I konklusjonen til arbeidsgruppa legger de vekt på at bruken av PALS også letter overgangen til elever og ansatte om de bytter skole innad i kommunen.

Vil ikke ha med alt

I sitt innlegg, skriver Liset at det er flere sider han ikke liker, deriblant et belønningssystem med plastkort for god atferd.

– Det er ikke slik som Lars skriver at det blir 100 prosent adopsjon av PALS. Vi vil bruke god tid på implementeringen og se på hva som er naturlig å implementere og ikke.

Strand funderer på om Lisets uttalelser er politisk motivert, og ikke faglig:

– De tilbakemeldingene jeg har fått på dette er stort sett fra politisk hold, og ikke fra folk ansatt i skolen. Derfor funderer jeg på om Liset sitt utsagn også er politisk motivert.

En annen påstand fra Liset er at foreldrene ikke er blitt hørt.

– I utleggelsen av en kommunedelplan har man høringsfrister, altså mulighet for høring. Foreldrene har hatt mulighet å uttale seg i kommunedelplan for kvalitet skolen.

Forplikter

Men hva er så PALS i Erik Strands øyer?

–  Det her programmet er det som kalles systematisk helhetlig arbeid. Det betyr at det å ta det i bruk forplikter de voksne hvordan di agerer opp mot adferd. Også hvordan vi stimulerer den positive adferden. Samtidig har man en innarbeidelse av klare forventinger til adferd. Målet er å legge vekt på det positive. Samtidig som det legger opp til adferd som gir trygge rammer, sier Strand.

Implementeringen av PALS skal opp i formannskapet i september.