Vedtatt etter lang debatt:

Formannskapet gir grønt lys til oppdrett på Holand

Formannskapet på Sortland gikk inn for oppdrettsanlegg utafor Holand. Dermed blir deres uttalelse til fylkesmannen at de mener søknaden bør innvilges.

Oppdrettsanlegg på Holand ble behandlet i formannskapet i dag.  Foto: Espen M. Pettersson

Sortland

Torsdag morgen var formannskapet på befaring på Holand. Her traff de også noen beboere i området, som er kritisk til prosessen som er gjort i forkant av behandlingen i formannskapet.

Flere av beboerne var også tilstede i formannskapssalen under behandlinga.

Vedtatt mot to stemmer

Uansett hva kommunen lander på, er Sortlands rolle i dette kun å være høringsinstans. Det er fylkeskommunen som skal si ja eller nei til søknaden fra Eidsfjord sjøfarm.

I sin innstilling, anbefalte rådmannen at kommunen støtter etableringen og stiller seg positiv til etableringen i høringen. Denne innstillinga ble vedtatt i møtet, mot to stemmer.

Rødt Sortland fremmet et alternativt forslag i formannskapet.


Alternativ innstilling fra Rødt:

Sortland formannskap gir følgende uttalelse til Nordland Fylkeskommune i forbindelse med Eidsfjord Sjøfarm AS sin søknad om etablering av ny lokalitet for laks, ørret og regnbueørret til kommersiell matfisk utenfor Holand.

1                  Sortland formannskap erkjenner at høringsprosessen før endelig vedtak av arealplanen som åpner for mulig etablering av oppdrettsanlegg utenfor Holand, A 21, ikke i tilstrekkelig grad la til rette for brei medvirkning. Det aktuelle området ble lagt inn etter innkomne høringssvar og ble ikke tema på bygdemøtet i forkant av høringsfristen.

2                  Det er flere forhold knytta til en mulig lokaliteten utafor Holand som ikke i tilstrekkelig grad er utreda. Det gjelder blant annet hensynet til villaksen i de to vassdragene Holandselvas nedre del og Riseelva/-vannet.

3                  Det er satt i gang en prosess for utarbeidelse av en regional kystsoneplan for Vesterålen i regi av Vesterålen regionråd. Lokaliteten ved Holand ligger tett opp til grensen til Hadsel kommune. Sortland formannskap ser det som uheldig at det under denne prosessen i et samarbeid med nabokommunene etableres et aktivt oppdrettsanlegg i dette område. En kystsoneplan vil se dette i en større sammenheng over kommunegrensene.

4                  Sortland formannskap anbefaler ikke at søknaden om å etablere oppdrettsanlegg utafor Holand på nåværende tidspunkt godkjennes. Sortland formannskap går inn for å se den avsatte lokaliteten i en regional sammenheng og gjøre nye vurderinger i den forbindelse.   


Innstillinga fra partiet går ut på at saken ikke er blitt godt nok utredet og at Sortland kommune sier nei til søknaden. Rødts representant samt varaordfører Karl Erling Nordlund var de eneste som stemte for dette.

Beboere på Holand tilstede under behandlinga.  Foto: Espen M. Pettersson

– Vanskelig sak

Karl Erling Nordlund (Sp) startet diskusjonen.

– Jeg syns det er ei veldig vanskelig sak. Innstillinga fra rådmannen er grei. I denne saken, så er det litt det som ligger i forslaget til Rødt, er om man er sikker på prosessen i forkant har vært god. Det er jeg usikker på. Samtidig er det slik at området ligger nært Hadsel, så kanskje bør vi se på hele området som helhet. Derfor heller jeg mot å støtte det Rødt foreslår, sa han.

Marthe Hov Jakobsen (H) er enig i at prosessen har vært god.

– Jeg er enig. Det er slik at området er lagt inn som områdefor akvakultur. Samtidig føler beboerne i området prosessen ikke har vært bra og at de ikke har blitt hørt. Men vi forholder oss til arealplan i denne saken.  Derfor støtter vi innstillinga, sier hun.

Hennes partikollega Roar Wessel-Olsen mente man burde prøve å imøtekomme noe av kritikken, uten å avvise oppdrettsanlegget.

– Jeg har blitt spurt hvordan jeg ville reagert om det var utafor hos meg. Sannheten er at jeg ikke ville hatt noe problem med at det hadde ligget i fjæresteinene hos meg. Men jeg respekterer at vi er forskjellige. Jeg syns vi burde ta hensyn til flest mulig av innspillene som har kommet. Vi burde stille krav om begrensning av lyd- og lysforurensing, for eksempel, sier han.

Uenig

Rødts Christoffer Ellingsen mente det var mer prinsipielt.

– Beboerne bruker sterke ord som overgrep. En må da prøve å forstå hvorfor. En kan stille spørsmål ved hvem som eier havet og lufta. Med tanke på havet, så er det ingen eiendomsrett. Der tror jeg problemet ligger i denne saken. Nemlig at vi kan gjøre et vedtak der vi lar private eie og bruke et område av havet som har blitt sett på som en del av allmenningens eiendom, sier Ellingsen.

Om sitt eget forslag om utredning, sa han:

– I denne saken bør vi være politikere, ikke formalister. Derfor mener jeg vi bør gå inn i en slik mellomløsning som ikke sier helt stopp, sier han.

Marthe Hov Jakobsen kom med replikk.

– Vi har jobbet i mange år med arealplanen. Så planen er i høyeste grad et politisk håndverk.

– Vanskelig

Tove Mette Bjørmo syns saken er vanskelig.

– Jeg har forståelse for at beoerne syns det er vanskelig. Når det er sagt har vi en arealplan. Den må vi forholde oss til. Det å avvente en kystsoneplan tror jeg er noe som vil ta for lang tid. Vi har ikke noe tidspunkt for når den kan være klar. Det er omfattende arbeid og det er heller ikke garantert noe utfall av det.

Videre påpekte hun at næringsdrivende og andre må ha en forutsigbarhet med arealplanen i bunn.

– Så er det ikke vi som skal avgjøre. Alle innspill som er kommet inn  går inn til Nordland Fylkeskommune, som skal behandle denne saken og ta en avgjørelse. Det vi kommer med i uttalelsen er at vi mener dette er en del av arealplanen.

Dette fikk Ellingsen til å tenne.

– Dette er ansvarsfraskrivelse fra ordføreren, mener jeg, at ordføreren legger ansvaret over på fylkeskommunen. Det er ingen tvil om at vår uttalelse vil tillegges stor vekt, sier han.

Rådmannen Randi Gregersen reagerer på ordbruken i debatten, som har hatt beskrivelser som overgrep og dårlig håndverk.

– Jeg syns det er utfordrende å få slike karakteristikker, sier Gregersen.