Bokbad med Johannes Rørtveit på Kulturfabrikken:

– Det var nok mange Anna på Vinje

Torsdag kveld tok i overkant av førti interesserte turen til Kulturfabrikken for å høre Ane Høyem bokbade forfatteren bak «Folket på Vinje», Johannes Rørtveit fra Øksnes. De fem bøkene i serien om folket på Vinje strekker seg over 140 år, og etter hvert som de kom nærmere dagen i dag, ble også optimismen større.

For forfatter Johannes Rørtveit, startet hele serien om "Folket på Vinje" om hans oldemor Anna.  Foto: Ann-Julie Nordgaard Nesmoen

Sortland

– Jeg føler meg veldig privilegert som får sitte her og intervjue deg, sa Ane Høyem, tidligere journalist i NRK og nå leder for Sortland museum.


Fikk kulturminnepris

Johannes Rørtveit fra Vesterålen og Lofoten prises for bevaring og formidling av kystkultur.

 

– Tenkt som historisk dokument

I samtale med Rørtveit, ledet Høyem de oppmøtte fra starten til bokserien om «Folket på Vinje», til slutten.

Dokumentarroman-serien handler om Rørtveits familie, og det hele startet med Anna på Vinje.

– Hele oppveksten min har jeg hørt om Anna på Vinje, min oldemor. Da jeg skulle skrive om kystfolket, fant jeg ut at historiene måtte handle om mennesker jeg kjente til. Dermed ble disse eksempler på menneskeskjebner, fortalte forfatteren.

Han forklarte at de fem bindene i serien er tenkt som historiske dokumenter til hans etterkommere.

– Samtidig handler ikke disse bøkene bare om min familie. De er representanter for mange tusen som hadde det slikt, på samme måte som Anna representerer alle de andre kystkvinnene.


Inviterer til bokbad med Johannes Rørtveit

Torsdag kommer Johannes Rørtveit til Sortland bibliotek og Sortland museum, der Ane Høyem skal bokbade Rørtveit.

 

95 prosent sannhet

Rørtveit forklarte at årsaken til at han kaller bøkene i serien en dokumentarroman, er at 95 prosent er ting som faktisk har skjedd, mens fem prosent er oppdiktede rammer rundt hendelser.

Tidligere journalist og nå leder for Sortland museum, Ane Høyem, var den som sto bak bokbadingen av Rørtveit. Hun innrømte underveis at hun hadde felt noen tårer da hun leste bøkene om "Folket på Vinje".  Foto: Ann-Julie Nordgaard Nesmoen

 

– Du skriver jo om hva disse folkene tenkte og følte, men man vet ikke hva de faktisk tenkte i 1827? spurte Høyem.

– Nei, man vet som du sier ikke det. Samtidig har jeg levd meg så inn i dette at jeg følger jeg kjenner disse menneskene. Det kan være noen detaljer i en bygdebok som etter hvert får en større sammenheng, svarte forfatteren.

Menneskeskjebner på yttersida

Første bind i bokserien finner sted i 1827 med Anna på Vinje. Videre tar bøkene for seg høvedsmannen Dorius, Kristine Amalie Maas og Josef Emil Pedersen. Innimellom kom det også en bok som het «Menneskeskjebner på yttersida, før siste bind i bokserien om folket på Vinje «Det står alltid kvinner bak» kom i 2018.

Under bokbadet ble det klart at det alle disse bøkene har til felles, er at de handler om menneskeskjebnene, ikke bare på yttersida i Øksnes, men på mange måter også på yttersida av verden.

Frem til starten på 1900-tallet var livet til disse menneskene blant annet preget av harde kår, fattigdom, hardt og farlig arbeid, mange barn og høy dødelighet i familien.

– Kvinnene gjorde på denne tiden det aller meste, fra å sørge for barna, dyrene i fjøset, lage mat, til å sørge for vann og ved. Mennene var bare hjemme i korte tidsrom. Det var nok mange Anna på Vinje, sa Rørtveit.

– Den største forandringen i livene til folk

En av de store endringene i folks liv, mener forfatteren var da det ble etablert skolevesen.

– Det var en voldsom omveltning, ikke bare for barna, men også for familiene. Når barna ble sendt på internatskole ble fattigdommen synlig. Når klær skulle kjøpes til skolebarna, gikk det ut over de andre i familien, sa forfatteren.

Det var i overkant av førti oppmøtte på det første bokbadet på Kulturfabrikken i 2019, og flesteparten av disse hadde lest bøkene om folket på Vinje.  Foto: Ann-Julie Nordgaard Nesmoen

 

Frem til nå hadde alvoret av forfedrenes liv tynget publikum, men Rørtveit lettet etter hvert litt på sløret og fortalte historier han hadde hørt om sin familie. Disse resulterte i stor latter på biblioteket.

– Fra starten på 1900-tallet til 1960-tallet, som er den siste epoken du har tatt for deg, virker det som om at det skjer et skifte og flere får det bedre? spurte Høyem Rørtveit.

– Ja, det skjer store omveltninger. Elektrisiteten, telegrafen, motoren og avisene kommer, og livene til folk blir derfor lettere. Etter hvert kommer krigen, og under oppbyggingen av landet kommer fraflyttingen fra distriktene. Det ble på et vis en begynnelse på slutten. Heldigvis ser etterkommerne til disse fraflytterne verdier i små steder på yttersida, svarte han.

Avslutningsvis spurte bokbaderen Høyem forfatteren om det femte bindet i serien om Folket på Vinje var slutten.

– Ja, det er nok slutten på akkurat serien om «Folket fra Vinje», konstaterte han.